Vanlig saksedyr, saksedyrart i familien Forficulidae. Som voksen er den 2 cm lang og flat med mørkebrun kropp. Under de korte, læraktige dekkvingene ligger de tynne, hinneaktige flyvingene foldet sammen i vifteform. Den bevegelige bakkroppen ender i en stor tang, som er buet hos hannen og parallell hos hunnen.

Saksedyret er lyssky og bruker alle smutthull til å gjemme seg i. Utviklingen foregår vanligvis i råtnende avfall, komposthauger o.l. Hunnen legger ca. 30 egg om våren, og de klekker etter fem til 8 uker. Hun verner både eggene og de nyklekkede nymfene, noe som har få sidestykker hos insektene. Det er bare én generasjon i året. 

Saksedyret ernærer seg av insektegg, bladlus og unge larver, men også av saftige plantedeler, fylte blomster, modne bær og frukter, og av honning i bikuber. Det kan således både være nyttedyr ved å spise insekter som skader planter, samtidig som det selv kan være skadedyr ved å gnage på plantene og deres frukter.

Periodisk, og spesielt i juli og august, kan saksedyr opptre i stort antall, og da kan de også bli meget sjenerende i bolighus der de drysser ned fra sprekker rundt vinduer eller dører når disse åpnes. Saksedyret er imidlertid harmløst for mennesker, og tangen kan verken stikke eller klype oss nevneverdig. Derimot har noen folk opplevd at saksedyr har krøpet inn i øret mens de sover. En øregang kan være et fristende skjulested for saksedyret når dagen demrer. Dette har gitt opphav til det danske navnet "ørentviste" og det latinske navnet auricularia, som betyr "bor i ørene".

Vanlig saksedyr, Folkehelseinstituttet

Vanlig saksedyr, Plantevernleksikonet, Bioforsk

Vanlig saksedyr, Naturhistorisk museum, Oslo

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.