vanlig gran

Grana er sambu med pollen- og frøkongler på samme tre. Gran danner frøkongler av endeknoppen på sideskudd og pollenkongler av sideknopper.

En stor andel kongler fører derfor til at det blir lite nye skudd, samtidig som treet bruker mye ressurser på pollen og frø. Det er derfor liten mulighet for to rike kongleår etter hverandre på samme tre.

Ei gran må ha minst ett år for å opparbeide et nytt overskudd. Hvis været er gunstig under pollinering (bestøvning) temperaturene høye nok for frømodning, og det er få skader på frøanlegg eller kongler, blir det et frøår. Sikker pollinering krever varmt og tørt vær når pollenkonglene er modne. Det vil da spres så mye pollen at små vindpust fører med seg en synlig pollensky.

Det enkelte pollenkornet ser ut som et hode med to Mikke Mus-ører hvis man ser på det med sterk forstørrelse. Det meste av pollineringen skjer fra fedre innen samme bestand, men pollen kan spres mange mil fra fartreet. Frømodningen er avhengig av varmesummen i perioden mellom bestøvning og høsten.

Hengegran, Picea abies f. viminalis, form av vanlig gran som har hengende kvister.

Slangegran, Picea abies f. virgata, sjelden form av vanlig gran, finnes spredt over hele Norge. Kvistene er lange, ugreinete eller bare svakt greinete.

Kamgran, sort av vanlig gran med lange, hengende smågreiner på hovedgreina.

Sibirgran, Picea obovata, er en art av gran som vokser øst for Ural og har kongler med breie, avrundete kongleskjell. I det østlige Finnmark vokser det en rase av vanlig gran som før ble regnet som en vestlig utløper av sibirgran. Sibirgrana ble da ofte regnet som en underart av vanlig gran. Nyere genetisk forskning har ført til at de fleste nå regner med to nærskyldte arter som skilte seg ut fra en nå utdødd felles stamfar for omtrent 18 millioner år sia. Vest for Ural har vi vanlig gran og øst for Ural er det sibirgran. I løpet av de 18 millioner åra har det skjedd en viss innblanding av gener fra sibirgran i vanlig gran, heilt vest til østlige Fennoskandia og Baltikum.

Veden vanlig gran er gulhvit uten fargeforskjell på yteved og kjerneved. Kvistene er oftest lyse og ikke særlig fremtredende. Tetthet ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,47 g/cm³.

Veden er middels hard og lett å bearbeide. Treslaget er lett å tørke og har ingen utpreget tendens til å vri seg. Styrkeegenskapene er ganske gode, nesten på høyde med furu, og veden lar seg lett lime.

Gran er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istida. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre arter, og utgjør nå hovedmassen av skogen i Norge. Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark.

• egenskaper
• grantørke
• granbarkbille
• gransnutebille
• granbarstripe
• granrust