vanlig gran

Gran. Frøkongle, kvist og tre av vanlig gran, Picea abies.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Litt forblåst og pjuskete, men så er det kanskje også verdens eldste tre. En karbon-14-datering viste at de eldste restene av rotsystemet til dette grantreet er 9550 år gamle.

Vanlig gran, Picea abies, er den eneste opprinnelig viltvoksende arten i slekta gran i Norge. Den har kjegleformet vekst med tett bar som dekker stammen heilt ned til bakken når treet får stå fritt. Ingen andre heimlige tre i Norge blir så høge som grana. Vanligvis blir den mellom 20 og 30 meter, men det er målt grantre på mer enn 45 meter. Tykkelsen er derimot ikke så stor som hos flere andre trearter. Stammer med større tverrmål enn 1 meter er sjeldne.

Faktaboks

også kjent som:

Gran

Picea abies

Picea excelsa (gammelt ugyldig synonym)

Formering

De unge frøkonglene hos gran er røde, mens pollenkonglene blir gule når pollenet er klart for spredning.

Grana er sambu med pollen- og frøkongler på samme tre. Gran danner frøkongler av endeknoppen på sideskudd og pollenkongler av sideknopper.

En stor andel kongler fører derfor til at det blir lite nye skudd, samtidig som treet bruker mye ressurser på pollen og frø. Det er derfor liten mulighet for to rike kongleår etter hverandre på samme tre.

Ei gran må ha minst ett år for å opparbeide et nytt overskudd. Hvis været er gunstig under pollinering (bestøvning) temperaturene høye nok for frømodning, og det er få skader på frøanlegg eller kongler, blir det et frøår. Sikker pollinering krever varmt og tørt vær når pollenkonglene er modne. Det vil da spres så mye pollen at små vindpust fører med seg en synlig pollensky.

Det enkelte pollenkornet ser ut som et hode med to Mikke Mus-ører hvis man ser på det med sterk forstørrelse. Det meste av pollineringen skjer fra fedre innen samme bestand, men pollen kan spres mange mil fra fartreet. Frømodningen er avhengig av varmesummen i perioden mellom bestøvning og høsten.

Former av vanlig gran

Hengegran, Picea abies f. viminalis, form av vanlig gran som har hengende kvister.

Slangegran, Picea abies f. virgata, sjelden form av vanlig gran, finnes spredt over hele Norge. Kvistene er lange, ugreinete eller bare svakt greinete.

Kamgran, sort av vanlig gran med lange, hengende smågreiner på hovedgreina.

Sibirgran, Picea obovata, er en art av gran som vokser øst for Ural og har kongler med breie, avrundete kongleskjell. I det østlige Finnmark vokser det en rase av vanlig gran som før ble regnet som en vestlig utløper av sibirgran. Sibirgrana ble da ofte regnet som en underart av vanlig gran. Nyere genetisk forskning har ført til at de fleste nå regner med to nærskyldte arter som skilte seg ut fra en nå utdødd felles stamfar for omtrent 18 millioner år sia. Vest for Ural har vi vanlig gran og øst for Ural er det sibirgran. I løpet av de 18 millioner åra har det skjedd en viss innblanding av gener fra sibirgran i vanlig gran, heilt vest til østlige Fennoskandia og Baltikum.

Utbredelse og biogeografi

Gran er en av de siste treartene som innvandret til Norge etter istida. Den er svært livskraftig og har utkonkurrert andre arter, og utgjør nå hovedmassen av skogen i Norge. Gran er det viktigste skogstreet på Østlandet, mye av Sørlandet, i Trøndelag og i den sørlige delen av Nordland. På Vestlandet er gran viltvoksende bare i de innerste delene av fjordene. Den finnes plantet nord til Finnmark.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg