vanadiumoksider

Artikkelstart

Vanadiumoksider er en fellesbetegnelse for en lang rekke kjemiske forbindelser mellom oksygen og vanadium. For vanadiumet kan oksidasjonstallet være mellom +II og +V, så betegnelsen omfatter blant annet forbindelsene med kjemisk formel VO, V2O3, V3O5, VnO2n+1, VO2, VnO2n−1 og V2O5. Smeltetemperatur eller dekomponeringstemperaturer varierer mellom 658 °C (V2O5) og 1640 °C (VO2) for de viktigste oksidene.

Faktaboks

Uttale
vanˈadiumoksˈider

Vanadium(V)oksid

Vanadium(V)oksid, V2O5, dannes ved oppvarming av vanadium metall eller lavere oksider i luft, og er det viktigste oksidet. Det blir brukt som katalysator for et stort antall reaksjoner.

Av uorganiske reaksjoner er særlig oksidasjonen av svoveldioksid til svoveltrioksid for fremstilling av svovelsyre etter kontaktmetoden viktig. Blant de organiske reaksjonene kan nevnes sulfonering av aromatiske hydrokarboner, reduksjon og oksidasjon av hydrokarboner.

Det benyttes videre i etterbrennere for biler for å oksidere hydrokarbonene i eksosgassen, og som tilsetning til glass for å absorbere kortbølget ultrafiolett stråling. Der er kun 0,02 vektprosent vanadium tilstrekkelig. Større mengder oksid gir glasset gulgrønn farge. Også i keramiske fargestoffer og i tekstilindustrien blir små mengder vanadiumoksider brukt.

Øvrige vanadiumoksider

V2O5 og VO2 er amfotære, V2O3 og VO basiske. De andre oksidene dannes gjerne ved reduksjon av V2O5. Monoksidet VO er metallisk og eksisterer over sammensetningsintervallet VO1,20 – VO0,75.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg