Vanadiumoksider, fellesbetegnelse på en lang rekke kjemiske forbindelser mellom oksygen og vanadium (oksidasjonstall mellom +II og +V). Omfatter bl.a. VO, V2O3, V3O5, VnO2n+1, VO2, VnO2n−1 og V2O5. Smelte/dekomponeringstemperaturer varierer mellom 658 °C (V2O5) og 1640 °C (VO2) for de viktigste oksidene.

Vanadium(V)oksid, V2O5, dannes ved oppvarming av vanadium metall eller lavere oksider i luft, og er det viktigste oksidet. Det blir brukt som katalysator for et stort antall reaksjoner. Av uorganiske reaksjoner er særlig oksidasjonen av svoveldioksid til svoveltrioksid for fremstilling av svovelsyre etter kontaktmetoden viktig (se svovelsyre). Blant de organiske reaksjoner kan nevnes sulfonering av aromatiske hydrokarboner, reduksjon og oksidasjon av hydrokarboner. Det benyttes videre i etterbrennere for biler for å oksidere hydrokarbonene i eksosgassen, og som tilsetning til glass for å absorbere kortbølget ultrafiolett stråling. 0,02 vekt % vanadium er tilstrekkelig. Større mengder oksid gir glasset gulgrønn farge. Også i keramiske fargestoffer og i tekstilindustrien blir små mengder vanadiumoksider brukt.

V2O5 og VO2 er amfotere, V2O3 og VO basiske. De såkalt reduserte oksidene dannes gjerne ved reduksjon av V2O5. Monoksidet VO er metallisk og eksisterer over et vidt sammensetningsintervall VO1,20 – VO0,75.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.