Frukt hos Juglans regia, valnøtt.
Skallet på det vi kaller nøtta er den indre delen av fruktveggen. På bildet er en moden valnøtt, der den midtre og ytre delen av fruktveggen er sprukket opp.

Global produksjon av valnøtt, 1961-2021

1961 17847421
1962 19137184
1963 19182440
1964 19618819
1965 19149955
1966 20090471
1967 20893875
1968 21256722
1969 21113283
1970 19577867
1971 22148511
1972 21116168
1973 21926466
1974 21988860
1975 23766420
1976 24385874
1977 24239738
1978 25154572
1979 26442656
1980 26406813
1981 27720834
1982 28749585
1983 28837337
1984 29572949
1985 35304287
1986 35614953
1987 38947629
1988 37556799
1989 34959232
1990 34869745
1991 35076229.8
1992 36298249.5
1993 38250481.55
1994 38396780.17
1995 41629489.79
1996 47640784.13
1997 59830048.74
1998 61283262.69
1999 73244540.12
2000 76682625.49
2001 83457942.77
2002 90454622.61
2003 88569264.69
2004 88212495.67
2005 91175031.53
2006 93645586.41
2007 86712249.45
2008 89261585.95
2009 91507311.09
2010 93530532.6
2011 94572802.21
2012 96155754.33
2013 97531789.84
2014 99217601.72
2015 100991422.59
2016 102395018.75
2017 100949292.18
2018 100959809.98
2019 101841524.66
2020 101916817.83
2021 101634719.7
Kilde: FAOSTAT

Valnøtt. Umodne frukter på treet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Valnøtt. Moden frukt på treet. Det ytre, opprinnelig grønne og saftige laget har tørket inn og sprukket opp.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Valnøtt er en planteslekt i valnøttfamilien med om lag 20 arter, de fleste er store trær. Flere arter i slekta har frukter med spiselige frø. Valnøtt brukes også som norsk navn på kjernen i fruktene og som navn på den viktigste arten i slekta, Juglans regia, som dyrkes mange steder for produksjon av valnøtter.

Faktaboks

Uttale

vˈalnøt

Etymologi
av norrønt valhnot, egentlig ‘velsk nøtt’
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
101,6 millioner tonn (2021)

Beskrivelse

Artene i slekta er trær på opptil 40 meter med finna blader som kan ha opptil 25 småblader og total lengde på opp mot en meter. Valnøttartene er løvfellende. Artene er vindpollinerte og har atskilte hunn- og hannblomster på samme individ, det vil si de er sambu. Hannblomstene er inntil ti centimeter lange, hengende rakler med mange små, enkle blomster. Hunnblomstene sitter i små samlinger også de med redusert blomsterdekke.

Fruktene hos valnøtt er steinfrukter, det vil si at fruktene har grønt fruktkjøtt rundt en steinhard kjerne med frøet inni. Det er denne steinkjerna som kalles valnøtt, men dette er ikke nøtter i botanisk forstand.

Utbredelse

Artene i valnøttslekta finnes opprinnelig i nordlige tempererte sone fra Øst-Europa østover til Japan og gjennom temperert Nord-Amerika fra California til østlige Canada. I tillegg finnes arter sør til Argentina på vestsida av Amerika.

Valnøtt, Juglans regia, er opprinnelig viltvoksende fra de østlige middelhavslandene til India. Denne arten har vært dyrket fra gammel tid av. De nevnes allerede i Salomos høysang. Skall av valnøtt ble funnet i Osebergskipet.

Valnøtt klarer seg i gunstige områder i Norge og trær i kyststrøk nord til Trøndelag, bærer modne nøtter i gode somrer. Andre arter i slekta som smørvalnøtt, Juglans cinerea, og andre amerikanske arter plantes som prydtrær.

Valnøtten

Valnøtt-navnet kommer av det norrøne ordet for landet der kelterne bodde, Valland, det vil si særlig Nordvest-Frankrike.

Nøtten er egentlig en steinfrukt med et ytre, grønt, saftig lag; men dette tørker, sprekker opp i flak og skrelles av ved modningen. Kjernen er meget velsmakende, den inneholder 60 prosent fett.

Største produsentland 2020

Land 1000 tonn
Verden totalt 3324
Kina 1100
USA 708
Iran 357
Tyrkia 287
Mexico 165
Chile 158
Ukraina 113

Kilde: FAO

Trevirke

Kjerneveden hos vanlig valnøtt er gråbrun med mørkere tegninger, mens for eksempel den amerikanske valnøttarten, Juglans nigra, er vesentlig mørkere, sjokoladebrun til mørkfiolett, og har mindre markerte årer. Fargen varierer for øvrig noe med voksestedet. Densiteten ved 15 prosent trefuktighet er henholdsvis 0,68 og 0,61 gram per kubikkcentimeter. Styrken er god.

Treet tørker langsomt, og stabiliteten er best hos vanlig valnøtt-tre. Valnøtt anvendes først og fremst som dekkfinér til møbler, til dreiearbeider og til treskjæring.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

valnøtt
Juglans
Artsdatabanken-ID
102160
GBIF-ID
3054350

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg