valgliste

I Norge bruker vi åpne lister. Det vil si at velgerne har mulighet til å påvirke hvilke av kandidatene på listen som blir valgt inn. Ved kommunestyrevalg har velgerne mulighet til å gi personstemmer og såkalte «slengere». Ved fylkestingsvalg kan velgerne gi personstemmer. Ved stortingsvalg har man ikke mulighet til å gi personstemmer, men man kan forandre rekkefølgen på kandidatene på valglisten. I praksis er det likevel svært usannsynlig at disse endringene vil ha noen virkning på hvem som blir valgt inn på Stortinget.

I en del land bruker man lukkede lister. Det vil si at velgerne ikke har noen mulighet til å gjøre endringer på de listene som partiene har satt opp.

Vanligvis er det de etablerte politiske partiene som stiller valglister til kommunestyre-, fylkestings- og stortingsvalg. Ved kommunestyrevalg er det også muligheter for å stille uavhengige lister, gjerne omtalt som bygdelister. Det som skiller disse fra andre politiske partier er at de bare stiller til valg i egen kommune, og at det ofte er en spesifikk politisk sak som fører til at en slik liste blir etablert. Denne type lokale valglister vil, selv om de er vellykkede, gjerne ha begrenset varighet.

Det er også mulig for flere politiske partier å stille liste i fellesskap. Dette skjer ofte i små kommuner hvor det er vanskelig å få nok kandidater til å stille for små politiske partier. Det er gjerne partier som ligner hverandre ideologisk som stiller fellesliste, gjerne i kombinasjon med uavhengige kandidater. Dette sikrer at også småpartier har mulighet til å bli representert i lokale styringsorganer.

I perioden mellom 1930 og 1945 og ved valget i 1985 var en lignende ordning, kalt listeforbund, tillatt ved stortingsvalg. Fra og med 1989 har utjevningsmandater blitt brukt for å sikre småpartienes representasjon, og listeforbund har vært forbudt i Grunnloven. Felleslister er ikke eksplisitt forbudt ved stortingsvalg, men har ikke vært i bruk siden ordningen med utjevningsmandater ble innført.

Ordningen med valglister er den vanligste måten å organisere valg på i representative demokratier. Formålet med ordningen er å balansere betydningen av valget mellom enkeltpersoner og valget mellom partier. Det er partiene som setter sammen valglistene, men det er enkeltpersoner som står på valglistene.

Valglister er vanlige i politiske systemer med representative valg hvor antall valgte kandidater fra et parti skal reflektere det prosentvise antall stemmer et parti får. Alternativet til valglister er at man stemmer direkte på enkeltkandidater.

• stortingsvalg
• kommunestyre- og fylkestingsvalg
• valg