Valens er en egenskap ved verb. Valensen bestemmer hvor mange og hvilke setningsledd som må knyttes til verbet for å gi en setning som er grammatisk.

Vanligvis skiller vi mellom verb som er

  • nullverdige, som snø: Det snør
  • enverdige, som sove: Jeg sover
  • toverdige, som fange: Hun fanger fisken
  • treverdige, som gi: Gjesten gir en gave til verten

I norsk tar treverdige verb ofte et subjekt, et direkte objekt og et indirekte objekt, som i Peter gav datteren presangen, eller et subjekt, et direkte objekt og et stedsadverbial, som i Henny la sokkene i skuffen. Setninger som *Henny la sokkene og *Peter gav datteren, som begge mangler et argument, er ikke grammatisk fullverdige.

Transitive verb er toverdige, fordi det må knyttes både et subjekt og et direkte objekt til det for at det skal blir en god setning, som i Han kastet ballen.

Intransitive verb er enverdige, siden de bare krever et subjekt, som i Mari svømmer.

I mange språk finnes eksempler på nullverdige verb som beskriver værfenomener, slik som spansk llueve og norrønt rignir «det regner».

I norsk vil slike verb ha et ubestemt pronomen uten referanse – det – som fyller plassen til subjektet. Dette kalles et formelt subjekt. Slik er det også i for eksempel fransk, il pleut, tysk, es regnet, og engelsk, it is raining.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.