Valens, eller argumentstruktur, er en egenskap ved verb. Alle verb har en struktur som bestemmer hvor mange og hvilke setningsledd som må knyttes til verbet for å gi en grammatikalsk setning.

Vanligvis skiller vi mellom verb som er nullverdige (snø), enverdige (sove), toverdige (fange), og treverdige (gi)

I norsk tar treverdige verb ofte et subjekt, et direkte objekt og et indirekte objekt, som i Peter gav datteren presangen, eller et subjekt, et direkte objekt og et stedsadverbial, som i Henny la sokkene i skuffen. Setninger som *Henny la sokkene og *Peter gav datteren, som begge mangler et argument, er ikke grammatisk fullverdige.

Transitive verb er toverdige, fordi det må knyttes et subjekt og et direkte objekt til det for at det skal blir en god setning, som i Han kastet ballen.

Intransitive verb er enverdige, i det de bare krever et subjekt som i Peter svømmer.

I mange språk finnes eksempler på nullverdige verb som beskriver værfenomener, slik som spansk llueve og norrønt rignir «det regner». I det norske språket vil slike verb ha et pronomen uten referanse - det - som fyller plassen til subjektet. Slik er det også i for eksempel fransk, il pleut , og engelsk, it is raining .

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.