vaktpostlymfeknute

Vaktpostdiagnostikk er en operasjonsmetode som gjøres for kartleggingen av sykdomsstadium, men også for å fjerne lymfeknuter med spredning. Tidligere gjorde man alltid et større inngrep med utrensing av fettvev og lymfeknuter i armhulen (aksilledisseksjon). For de fleste er det ikke nødvendig å fjerne så mange lymfeknuter, og med vaktpostdiagnostikk er det mulig med få oversikt over spredningsstadiet på en mindre omfattende måte.

Vaktpostdiagnostikk gjøres rutinemessig i forbindelse med brystkreftkirurgi. Operasjonen gjøres samtidig som svulsten i brystet fjernes, enten det gjøres som et brystbevarende inngrep eller ved fjerning av hele brystet (mastektomi). Operasjonen gjøres i generell anestesi (narkose). Arret blir lite, og vanligvis er det lite smerter etterpå.

Vaktpostlymfeknutene lokaliseres ved at et radioaktivt merket stoff og/eller blåfarge sprøytes inn i brystet. Radioaktiviteten og blåfargen følger lymfebanene til lymfeknutene i armhulen. Disse blir da radioaktive og blå. Ved hjelp av et håndholdt apparat (gammaprobe) kan kirurgen påvise hvor det er ansamlet høy radioaktivitet i armhulen. Snittet i huden legges nærmest mulig der radioaktiviteten er høyest. Blåfargen i lymfeårene og vaktpostlymfeknutene bidrar til at kirurgen lettere finner vaktpostlymfeknutene.

Lymfeknutene tas ut og sendes til nærmere undersøkelse hos en patolog som undersøker om det foreligger kreftspredning til lymfeknutene eller ikke. Dersom det ikke er spredning, er det ikke nødvendig å fjerne alle lymfeknutene i armhulen. Er det spredning til vaktpostlymfeknutene, må det vurderes om det er nødvendig å fjerne alle lymfeknutene i armhulen (aksilledisseksjon). Denne vurderingen gjøres basert på utbredelsen av spredningen. Strålebehandling mot armhulen er også aktuelt dersom det påvises spredning av kreft dit.

Metoden er trygg og benyttes nå ved de aller fleste brystkreftoperasjoner. Den ble tatt i bruk i Norge i 2000. Hos omtrent en fjerdedel av alle som opereres for brystkreft, vil det være spredning til vaktpostlymfeknutene. Ikke alle med spredning til vaktpostlymfeknutene vil trenge aksilledisseksjon med fjerning av alle lymfeknutene i armhulen. Nå er det bare én av ti av alle med brystkreft som behøver aksilledisseksjon. Før 2000 ble alle med brystkreft operert med denne operasjonsmetoden.

Aksilledisseksjon vil hos én av fem kunne gi ubehag i form av smerte, redusert hudfølelse og hevelse i armen (lymfødem).

• brystkreft
• aksilledisseksjon
• brystbevarende operasjon
• brystrekonstruksjon