Etter gammel tradisjon var en skipsbesetning delt i to vakter, på handelsskip kalt styrbords og babords vakt. Skipsføreren (med annenstyrmannen som stedfortreder) forestod styrbords vakt, mens babords vakt var førstestyrmannens; tilsvarende for maskinbesetningen. Til orlogs het de to vaktene Kongens og Dronningens kvarter.

Ved lov 10. juni 1949 om arbeidstiden på skip ble 8 timers normal arbeidstid innført også til sjøs (på skip over 500 bruttotonn i utenriks fart). Dette medførte at besetningen måtte økes og deles i tre vakter, som hver fikk vekslende 4 timers vakt og 8 timers «frivakt». En tilsvarende vaktordning brukes nå også til orlogs; de tre «vaktkvarterer» benevnes blått, hvitt og rødt kvarter.

Til koffardis (fart med handelsfartøy) er døgnet («ettmålet») delt i 6 vakter à 4 timer (el. 8 glass); hundevakt kl. 00–04, dagvakt 04–08, formiddagsvakt 08–12, to ettermiddagsvakter 12–16 og 16–20 (til orlogs kalt kjellstørn og plattfot), og førstevakt 20–24. Navnet på sistnevnte vakt skyldes at man tidligere, etter avgang fra havn i løpet av dagen, som regel begynte den regulære vakt, «satte vakten», kl. 20.

Hvis man følger døgnets deling i 6 vakter, vil samme parti få samme vakttørn døgn etter døgn, uansett om besetningen er delt i 2 eller 3 vaktpartier. For å unngå dette, og få tørnene til «å dreie», kan dagen deles fra kl. 08 til 20 i bare totørner.

Når vaktordningen dreier døgnet rundt, kalles det sjøvakt. Skal skipet ligge stille minst et døgn under forhold som tillater et enklere vakthold, settes ankervakt. For vakttjenesten på orlogsskip gir tjenestereglementet utførlige bestemmelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.