Vaksinemotstand er å motarbeide bruken av vaksiner. Frykt for reelle eller hypotetiske bivirkninger er en viktig årsak til slik skepsis, men motstanden kan også være knyttet til livssyn og religion, til generell uvilje mot myndigheter – ofte kombinert med konspirasjonsteorier – eller knyttet til mangelfull vitenskapelig forståelse.
Motstand mot vaksinering har eksistert helt siden den første vaksinen ble utviklet av Edward Jenner i 1796. Dette kan forklares med at vaksiner ennå var et nytt fenomen, og at de første vaksinene ikke var like effektive som dagens vaksiner. Gjennom 1900-tallet ble det lansert stadig flere vaksiner, og det ble større allmenn oppslutning om vaksinasjon etter hvert som vaksinene viste seg effektive mot flere farlige sykdommer. Fra årtusenskiftet har vaksinemotstanden igjen økt, og i vår tid blir nye vaksiner møtt med stor skepsis i enkelte miljøer.
Også i Norge ser man stadig eksempler på slike holdninger, selv om vaksinasjonsdekningen i vårt land fortsatt er høy.
Vaksiner beregnet på barn vektlegges mest i diskusjonen om vaksinasjonens verdi og berettigelse.
I 2019 omtalte Verdens helseorganisasjon – WHO motstanden mot vaksinering som en av de ti viktigste truslene mot global folkehelse. Vaksiner har reddet flere liv og hindret mer alvorlig sykdom enn noen andre medisinske fremskritt, og vaksinasjon er trolig det mest kostnadseffektive medisinske redskap som finnes. Globalt reddes hvert år omkring 2–3 millioner menneskeliv som følge av vaksiner. Regner man også liv spart ved at kopper ble utryddet, er 8 millioner sparte liv årlig mer korrekt. I perioden 2000–2013 reddet meslingvaksinen alene livet til omkring 15,6 millioner barn.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.