Meslinger av . Begrenset gjenbruk

vaksinemotstand

En ung jente vaksineres mot meslinger og røde hunder i Laos.
Av /Gavi.
Antall nye tilfeller av meslinger i Europa økte kraftig i perioden 2016–2018 fordi færre barn ble vaksinert.
Av /West J Emerg Med (2015).
Lisens: CC BY 4.0

Vaksinemotstand er å motarbeide bruken av vaksiner. Frykt for reelle eller hypotetiske bivirkninger er en viktig årsak til slik skepsis, men motstanden kan også være knyttet til livssyn og religion, til generell uvilje mot myndigheter – ofte kombinert med konspirasjonsteorier – eller knyttet til mangelfull vitenskapelig forståelse.

Motstand mot vaksinering har eksistert helt siden den første vaksinen ble utviklet av Edward Jenner i 1796. Dette kan forklares med at vaksiner ennå var et nytt fenomen, og at de første vaksinene ikke var like effektive som dagens vaksiner. Gjennom 1900-tallet ble det lansert stadig flere vaksiner, og det ble større allmenn oppslutning om vaksinasjon etter hvert som vaksinene viste seg effektive mot flere farlige sykdommer. Fra årtusenskiftet har vaksinemotstanden igjen økt, og i vår tid blir nye vaksiner møtt med stor skepsis i enkelte miljøer.

Også i Norge ser man stadig eksempler på slike holdninger, selv om vaksinasjonsdekningen i vårt land fortsatt er høy.

Vaksiner beregnet på barn vektlegges mest i diskusjonen om vaksinasjonens verdi og berettigelse.

I 2019 omtalte Verdens helseorganisasjon – WHO motstanden mot vaksinering som en av de ti viktigste truslene mot global folkehelse. Vaksiner har reddet flere liv og hindret mer alvorlig sykdom enn noen andre medisinske fremskritt, og vaksinasjon er trolig det mest kostnadseffektive medisinske redskap som finnes. Globalt reddes hvert år omkring 2–3 millioner menneskeliv som følge av vaksiner. Regner man også liv spart ved at kopper ble utryddet, er 8 millioner sparte liv årlig mer korrekt. I perioden 2000–2013 reddet meslingvaksinen alene livet til omkring 15,6 millioner barn.

Flokkimmunitet

Øverste del av figuren illustrerer hvordan syke eller smitteførende personer (røde) kan starte og føre videre et sykdomsutbrudd i en befolkning som er uten immunologisk beskyttelse mot sykdommen (blå figurer). I den mellomste er bare noen personer immune (grønne), og da oppnås ikke flokkimmunitet og det kan utvikle seg til en epidemi. I den nederste delen er det så mange som er immune (grønne) at en epidemi ikke vil bryte ut.
Flokkimmunitet
Av .

Gjennom god vaksinasjonsdekning vil en så stor del av befolkningen bli immune at smittestoffet dør ut av mangel på individer som kan spre det videre. Noen få ikke-immune kan dermed være beskyttet av at alle omkring dem er vaksinert. Dette kalles flokkimmunitet. Problemet med vaksinemotstand er at om tilstrekkelig mange foreldre avstår fra å vaksinere sine barn, vil flokkimmuniteten svekkes, og sykdommer som meslinger, polio, difteri og kikhoste kan innføres utenfra og raskt spres i den mottakelige delen av befolkningen.

Global massevaksinering kan utrydde enkelte av våre mest fryktede infeksjonssykdommer: Kopper ble totalt utryddet i 1978, og polio, som foreløpig er redusert med mer enn 99 prosent, vil forhåpentlig bli fjernet fra sine siste kjerneområder i løpet av få år. Meslinger står for tur. De fleste smittsomme sykdommer kan likevel ikke utryddes med vaksiner, bare utestenges fra befolkninger som er blitt immune mot sykdommene gjennom vaksinering. Effektive vaksiner og høy dekningsgrad for vaksinasjonen er avgjørende for en eventuell suksess. For eksempel vil meslingvirus fortsatt kunne sirkulere i en befolkning hvis ikke omkring 95 prosent er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen. Dessverre går vaksine-indusert immunitet ikke i arv. Så lenge meslingvirus ikke er utryddet, kreves derfor denne høye dekningsgraden i hvert nye årskull.

Eksempler på konsekvenser og tiltak

Det finnes flere eksempler fra de siste årene på at vaksinemotstand har ført til utbrudd av sykdommer. I vår egen, vestlige kulturkrets kan motstanden mot meslingvaksinasjon tjene som eksempel på hvilke følger vaksineskeptiske holdninger kan få.

Meslinger

Antall nye tilfeller av meslinger i Europa økte kraftig i perioden 2016–2018. Røde søyler viser bekreftede tilfeller med laboratorietest, blå er tilfeller som er koblet til en epidemi, grønn er tilfeller som antas å være meslinger basert på legeundersøkelse.

Av .

I perioden 2011–2013 opplevde USA den største meslingepidemien på 17 år. I 2013 ble for eksempel 58 personer rammet av meslinger i en menighet i New York som av religiøse grunner var imot vaksinering. Mange nye tilfeller ble rapportert også i 2014 og i begynnelsen av 2015. Mer enn 90 prosent av pasientene var uvaksinerte eller manglet opplysninger om tidligere vaksinasjon. I februar 2015 kom en sterk oppfordring fra daværende president Barack Obama til alle amerikanske foreldre om å vaksinere sine barn mot meslinger. Likevel har nye, omfattende utbrudd av meslinger fortsatt å ramme barn og unge mennesker i USA også siden den gang.

I 2011, fra januar til oktober, rapporterte 36 europeiske land totalt 26 000 meslingtilfeller, og av disse forekom 83 prosent i Vest-Europa. Mer enn 7000 av pasientene måtte behandles i sykehus, og noen av dem døde av sykdommen. I juni 2013 rammet et nytt meslingutbrudd det såkalte bibelbeltet i Nederland. Blant de 161 pasientene måtte fem innlegges i sykehus på grunn av alvorlige forløp.

Utbredt vaksineskepsis og lav vaksinasjonsdekning gjør meslinger til et stort problem også i Tyskland. I løpet av første kvartal av 2015 ble sykdommen påvist hos 900 tyske barn og voksne. I 2019 advarte det norske Folkehelseinstituttet mot å reise til Tyskland med uvaksinerte barn. I mars 2020 innførte Tyskland lov om tvungen meslingvaksinasjon for alle barn for å få stoppet disse utbruddene. Vaksinen som gis mot meslinger, MMR-vaksinen, beskytter også mot røde hunder og kusma. Eventuelt kan vaksine mot vannkopper inngå i denne kombinasjonsvaksinen (MMRV).

I Australia har man registrert utbrudd av meslinger og andre smittsomme sykdommer som følge av at nærmere 10 prosent av befolkningen ikke slutter opp om barnevaksinasjonsprogrammet. Også der har man måttet innføre obligatorisk meslingvaksinasjon. Mange barnehager, skoler og universiteter nekter opptak for elever uten vaksinasjonsbevis. Australia har dessuten gått til det uvanlige skritt å nekte innreise for noen internasjonalt kjente antivaksine-aktivister.

Meslinger i Norge

For norske barn og ungdommer er risikoen for å bli utsatt for meslingsmitte størst i utlandet, eller ved besøk her hjemme av smittsomme utlendinger. Men det er viktig å merke seg at smittefaren ikke er begrenset til opphold i fjerne, «eksotiske» regioner. I en rekke vestlige land dekker det nasjonale vaksinasjonsprogrammet bare 50–70 prosent av barna. I visse segmenter av befolkningen kan dekningen være enda lavere, og dessuten vise synkende tendens.

Polio

Illustrasjon av polioviruset
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Misforstått religiøs motstand mot poliovaksinasjon, fremfor alt i Nigeria (i 2003–2004) og Pakistan (i 2012 og 2016), resulterte i betydelig regional spredning av den fryktede sykdommen poliomyelitt. Konservative muslimske grupper i disse landene har ment at sykdom er en del av Guds plan og vilje. Vaksineringskampanjer er også blitt sett på som forsøk fra vestlige makter på å vinne kulturell og økonomisk innflytelse. Denne motstanden har forsinket Verdens helseorganisasjons omfattende program for global utryddelse av polio med flere år. I tillegg har slike holdninger kostet mange barns liv og helse – og verdenssamfunnet enorme summer.

Årsaker til vaksinemotstand

Flere medier har blitt kritisert for å gi vaksinemotstandere for mye oppmerksomhet og la påstandene deres stå uimotsagt. Her fra Agderposten i februar 2018, der en representant for alternativbevegelsen uttalte seg om vaksiner.

Skjermdump
Av .

Det er tankevekkende at vaksinenes store suksess også er deres svakhet. For generasjoner som selv har opplevd infeksjonssykdommenes skremmende fremferd, er det lett å innse betydningen av vaksiner. Imidlertid vil den positive holdningen til vaksinasjon lett minske i land der barn – takket være vaksinering – ytterst sjelden rammes av smittsomme sykdommer som polio, meslinger, kikhoste, lungebetennelse, difteri, gulsott eller hjernehinnebetennelse. Både ubehag og bivirkninger var naturlig nok lettere å akseptere den gang sykdomsrisikoen var stor. Når faren er avblåst, synes mange det er tungt å utsette sine barn for vaksinasjonens ubehagelige stikk og eventuelle bivirkninger.

Frykt for bivirkninger

I våre dager gjennomgår alle vaksiner omfattende undersøkelser med hensyn til sikkerhet, og de tilhører utvilsomt våre tryggeste legemidler. Likevel er vaksiner som alle andre legemidler beheftet med en viss risiko for skadelige bivirkninger. I årenes løp er en rekke lovende vaksiner trukket tilbake fordi de hadde en uakseptabel bivirkningsprofil.

Tarmslyng ved rotavirus-vaksinering og narkolepsi utløst av en spesiell influensavaksine er ferske eksempler på sjeldne (1–7 per 100 000 vaksinerte), men beviselig vaksineutløste og alvorlige bivirkninger. Dessverre forekommer både narkolepsi og tarmslyng også hos uvaksinerte individer. En liten økning i bakgrunns-frekvensen av så sjeldne tilstander vil derfor først kunne oppdages etter omfattende bruk av vaksinen.

Vaksineprodusenter så vel som nasjonale helsemyndigheter skal gi allmennheten objektiv og lettforståelig informasjon om vaksinenes virkninger og deres bivirkninger. I vår del av verden vil for øvrig feilaktig eller misvisende produktinformasjon fort bli avslørt av konkurrenter, offentlige kontrollinstanser eller av uavhengige eksperter på området.

Frykten for bivirkninger er en av årsakene til vaksinemotstand, men denne frykten er ofte helt ute av proporsjoner med de faktiske bivirkningene som finnes.

Oppslag i media

En demonstrasjon for vaksinering i Canada i 2017.

Av .

Blant dem som motsetter seg vaksinering, er mange påvirket av vaksinekritiske oppslag i massemedia. Journalister har gjerne sans for enkeltpersoner med sterke synspunkter, helst slike som strider mot det medisinske etablissementet. Konspirasjonsteoriene florerer. Ikke sjelden fremstilles vaksineforkjemperne som den farmakologiske industriens betalte medløpere. Negativ – eller i beste fall unyansert – informasjon om vaksiner er ofte basert på mangelfulle studier eller bombastisk fremførte hypoteser på svakt vitenskapelig grunnlag.

Det fremmes påstander om at spedbarn får altfor mange vaksiner, og at immunsystemet overbelastes når man tilfører 5–6 vaksiner om gangen og 30–40 vaksiner i løpet av få år. Noen uroer seg for at enkelte vaksiner har tilsetninger som kvikksølv og aluminium som kan hope seg opp i kroppen, og senere i livet forårsake kroniske skader, ikke minst på nervesystemet. Videre påstås det at kroppens normale immunologi og utvikling er basert på at barna faktisk gjennomgår de sykdommene som de nå vaksineres mot.

Alle slike påstander er gjentatte ganger blitt tilbakevist etter omfattende og vel kontrollerte undersøkelser. Dessverre får slike tilbakevisninger liten publisitet, og ofte er heller ikke helsepersonell tilstrekkelig oppdatert på dette området.

Falske forskningsresultater

Det finnes en rekke eksempler på hvordan tendensiøs eller direkte uriktig informasjon kan få alvorlige konsekvenser for liv og helse.

I 1998 publiserte legen Andrew Wakefield og medarbeidere forskningsresultater som tydet på at MMR-vaksinen (mot meslinger-kusma-røde hunder) kunne forårsake autisme og kronisk tarmbetennelse. Publikasjonen vakte svært stor oppmerksomhet, og den resulterte i utbredt skepsis mot vaksiner, spesielt meslingvaksiner. Forskningsresultatene viste seg senere å være forfalsket, men betydelig skade var allerede gjort. I USA og Irland sank MMR-dekningen i befolkningen til under den kritiske grensen på 90 prosent. Vaksinedekningen i Storbritannia sank fra 92 prosent i 1996 til 84 prosent i 2002, og i 2003 var dekningen i deler av London bare 61 prosent. Mens man i 1998 registrerte 56 sikre tilfeller av meslinger i hele Storbritannia, ble det vinteren 2012–2013 registrert over 1100 tilfeller bare i Wales. I Storbritannia ble meslinger for første gang på 14 år igjen definert som endemisk, det vil si at meslingvirus finnes i befolkningen til enhver tid.

Vandrehistorier

Undersøkelser har vist at unge foreldres holdninger til vaksinering er sterkt påvirket av oppfatninger i den nære kretsen av andre småbarnsforeldre, venner og familie. Dessverre spres det blant folk mange, ofte hjerteskjærende historier om barn som var helt friske inntil de ble vaksinert, men som deretter utviklet en rekke alvorlige symptomer. Noen slike fortellinger er nærmest vandrehistorier som har tapt all troverdighet. Andre skrekkhistorier beror på misforståelser på grunn av dårlig kommunikasjon fra helsetjenestens side. Altfor ofte blir sammenfall i tid ansett som bevis på en årsaksmessig sammenheng.

Individets rett og foreldres autonomi

En vaksinemotstander under en samling for Tea Party-bevegelsen i USA i 2010.

Noen foreldre fremholder at de som frie borgere har rett til å avslå vaksinasjon av deres barn. Vaksinemotstandere har fremhevet retten til selvbestemmelse som en sentral liberal verdi, og en kjerneverdi i det demokratiske systemet. Enkeltindividets autonomi fremstilles gjerne som et ufravikelig prinsipp som dermed må veie tyngre enn hensynet til fellesskapet og myndighetenes anbefalinger. Selv om retten til selvbestemmelse juridisk sett er utvilsom, er holdningen svært tvilsom. Ved å unnlate å vaksinere barn, fratar man dem retten til beskyttelse mot unødvendige og potensielt farlige sykdommer, og øker risikoen for slike sykdommer hos andre uvaksinerte individer. Det er feilaktig å hevde at noen få uvaksinerte barn ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen, ettersom de fleste barn tross alt blir vaksinert. Det er sant at risikoen er svært liten for eksempel for et meslingutbrudd i land med vaksinasjonsdekning på omkring 93 prosent, slik som i Norge. Men denne gunstige dekningsgraden er basert på hele befolkningens solidaritet. Om solidariteten synker, generelt eller gruppevis, vil meslinger komme tilbake, også hos oss.

Religiøst begrunnet vaksinemotstand

Det finnes ulike religiøse argumenter mot vaksiner. Enkelte religiøse grupper motsetter seg vaksiner som inneholder bestanddeler utvunnet av blod fra mennesker eller dyr. Enkelte medlemmer av Jehovas vitner nekter for eksempel å få vaksiner som inneholder albumin, som er et stoff utvunnet av blodplasma. Dette fordi Jehovas vitner motsetter seg blodoverføring. Mange muslimer vil ikke bruke vaksiner som inneholder stoffer fra svin. I slike tilfeller finnes det ofte alternative vaksiner med andre innholdstoffer.

En mer generell skepsis mot vaksiner er relativt utbredt i deler av alternativmiljøet. Et eksempel er motstanden innenfor den antroposofiske bevegelsen, som baserer seg på Rudolf Steiners lære. I antroposofisk medisin regnes sykdom generelt, og barnesykdommer spesielt, som «åndsfremmende» og en naturlig del av menneskets utvikling. Som følge av dette er vaksinedekningen ved flere Steinerskoler betydelig lavere enn i befolkningen ellers.

Vaksiner har en sentral rolle i mange konspirasjonsteorier, hvor vaksiner gjerne blir fremstilt som et virkemiddel myndighetene bruker for å skade og kontrollere befolkningen. Det er blant annet blitt hevdet at vaksiner inneholder mikrochips som gjør det mulig for myndighetene å drive utstrakt overvåkning. En annen teori går ut på at vaksiner blir brukt som hjelpemiddel for å fremprovosere en pandemi og ta livet av mange mennesker. Myndighetene er også blitt anklaget for å stå i ledtog med legemiddelselskaper som tjener store penger på å produsere vaksiner. Dette er grunnløse påstander uten rot i virkeligheten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg