Vaganter, i eldre tid klerker som vandret omkring uten bestemt sysselsetting og levde av tigging. De skaffet kirken store ubehageligheter fra 400-tallet og frem til begynnelsen av 1400-tallet. Den kanoniske rett forbyr derfor biskopene å ordinere prester uten titulus beneficii (embete og underhold).

Vagantene var også betegnelse for middelalderens omvandrende studenter, vagi scholares (skolarer), også kalt goliardi, som vandret fra universitet til universitet for å studere deres spesialiteter (Paris: teologi, Bologna: jus, Salerno: medisin osv.). De fremtrer først i Frankrike på 1100-tallet, men utviklet seg til et brorskap av omstreifere som etter hvert ble til en landeplage. Den beste middelalderske lyriske diktning stammer fra vagantene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.