vaganter

Vaganter var i eldre tid klerker som vandret omkring uten bestemt sysselsetting og levde av tigging. De skaffet kirken store ubehageligheter fra 400-tallet og frem til begynnelsen av 1400-tallet. Den kanoniske rett forbyr derfor biskopene å ordinere prester uten titulus beneficii (embete og underhold).

Faktaboks

uttale:
vagˈanter
etymologi:
latin clerici vagantes eller vagi

Vaganter var også betegnelsen for middelalderens omvandrende studenter, vagi scholares (skolarer), også kalt goliardi, som vandret fra universitet til universitet for å studere deres spesialiteter (Paris: teologi, Bologna: jus, Salerno: medisin osv.). De fremtrer først i Frankrike på 1100-tallet, men utviklet seg til et brorskap av omstreifere. Den beste middelalderske lyriske diktningen stammer fra vagantene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg