vaganter

Vaganter var i eldre tid klerker som vandret omkring uten bestemt sysselsetting og levde av tigging. De skaffet kirken store ubehageligheter fra 400-tallet og frem til begynnelsen av 1400-tallet. Den kanoniske rett forbyr derfor biskopene å ordinere prester uten titulus beneficii (embete og underhold).

Faktaboks

Uttale
vagˈanter
Etymologi
latin clerici vagantes eller vagi

Vaganter var også betegnelsen for middelalderens omvandrende studenter, vagi scholares (skolarer), også kalt goliardi, som vandret fra universitet til universitet for å studere deres spesialiteter (Paris: teologi, Bologna: jus, Salerno: medisin osv.). De fremtrer først i Frankrike på 1100-tallet, men utviklet seg til et brorskap av omstreifere. Den beste middelalderske lyriske diktningen stammer fra vagantene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg