Væskeinneslutning, væskefylt hulrom i mineral, eventuelt med gassboble og innhold av fast stoff.

Når en bergartssmelte (et magma) krystalliserer under jordoverflaten til en dypbergart (intrusivbergart), vil vann, gasser og enkelte vannløselige komponenter som opprinnelig var løst i magmaet, frigjøres i form av en vandig løsning (en fluid fase). Ved avkjøling vil denne kunne reagere kjemisk med sidebergartene eller med kaldere deler av dypbergarten selv, og grunnstoffer løst i fluidfasen kan felles ut som mineraler, f.eks. i hulrom i bergarten eller i hydrotermale mineralforekomster knyttet til den. Enkelte mineraler, særlig kvarts, har evnen til å fange opp og bevare prøver av fluidfasen i form av små væskeinneslutninger. Disse består av en væskefase og/eller gassfase, og av og til kan det også være krystallisert ut faste faser.

Ut fra studier av væskeinneslutninger i laboratoriet ved mikroskopi, mikrotermometri (observasjon av faseoverganger som smelting og homogenisering ved temperaturkontrollert oppvarming og frysing) og kjemisk analyse, kan man bestemme trykk og/eller temperatur under innfangningsprosessen.

I nær sagt alle bergartsdannende prosesser foregår en vekselvirkning mellom mineraler og fluide faser. Metoden har derfor stor betydning både i ren og anvendt forskning, f.eks. i magmatisk og metamorf petrologi, malmgeologi, sedimentologi og petroleumsgeologi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.