væskeinneslutning (geologi)

Når en bergartssmelte (et magma) krystalliserer under jordoverflaten til en dypbergart (intrusivbergart), vil vann, gasser og enkelte vannløselige komponenter som opprinnelig var løst i magmaet, frigjøres i form av en vandig løsning (en fluid fase). Ved avkjøling vil denne kunne reagere kjemisk med sidebergartene eller med kaldere deler av dypbergarten selv, og grunnstoffer løst i fluidfasen kan felles ut som mineraler, for eksempel i hulrom i bergarten eller i hydrotermale mineralforekomster knyttet til den.

Enkelte mineraler, særlig kvarts, har evnen til å fange opp og bevare prøver av fluidfasen i form av små væskeinneslutninger. Disse består av en væskefase og/eller gassfase, og av og til kan det også være krystallisert ut faste faser.

Ut fra studier av væskeinneslutninger i laboratoriet ved mikroskopi, mikrotermometri (observasjon av faseoverganger som smelting og homogenisering ved temperaturkontrollert oppvarming og frysing) og kjemisk analyse, kan man bestemme trykk og/eller temperatur under innfangningsprosessen.

I nær sagt alle bergartsdannende prosesser foregår en vekselvirkning mellom mineraler og fluide faser. Metoden har derfor stor betydning både i ren og anvendt forskning, for eksempel i magmatisk og metamorf petrologi, malmgeologi, sedimentologi og petroleumsgeologi.

• mineraler
• geologi