Væringer er en betegnelse for menn fra Norden som i vikingtiden drog til Russland og Bysants. Ordet er en avledning av vár, 'løfte', og hadde opprinnelig betydningen edsvoren.

Væringene var krigere og kjøpmenn. De fleste av dem var svensker. Inntil 1100-tallet gikk mange i tjeneste som livvakt hos keiseren i Bysants, blant annet den senere norske kongen Harald Hardråde, som var offiser i livvakten. På 1000-tallet var det også mange engelskmenn av angelsaksisk eller nordisk opprinnelse i livvakten.

Ordet væringer ligger sannsynligvis til grunn for uttrykket varjager (russisk varjagi). Varjager var slavernes betegnelse for de skandinaver, særlig svensker, som i vikingtiden slo seg ned i, eller reiste omkring i Russland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.