Store norske leksikon
Væringer var menn fra Norden som i vikingtiden dro til Russland og Bysants. Ordet er en avledning av vár, «løfte», og hadde opprinnelig betydningen edsvoren.
Faktaboks
- Etymologi
-
av norrønt vár, «løfte», flertall væringjar
- Også kjent som
-
engelsk varangians
Væringene var krigere og kjøpmenn. De fleste av dem var svensker. Inntil 1100-tallet gikk mange i tjeneste som livvakt hos keiseren i Bysants, blant annet den senere norske kongen Harald Hardråde, som var offiser i livvakten. På 1000-tallet var det også mange engelskmenn av angelsaksisk eller nordisk opprinnelse i livvakten.
Ordet væringer ligger sannsynligvis til grunn for uttrykket varjager (russisk varjagi). Varjager var slavernes betegnelse for skandinaver, særlig svensker, som i vikingtiden slo seg ned i, eller reiste omkring i Russland.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.