Væringer, menn fra Norden som i vikingtiden drog til Russland og Bysants. Ordet er en avledning av vár, 'løfte', og hadde opprinnelig betydningen edsvoren. Væringene var krigere og kjøpmenn; de fleste av dem var svensker. Inntil 1100-tallet gikk mange i tjeneste som livvakt hos keiseren i Bysants, bl.a. Harald Hardråde, som var offiser i livvakten. På 1000-tallet var det også mange engelskmenn av angelsaksisk eller nordisk opprinnelse i livvakten.

Ordet væringer ligger sannsynligvis til grunn for uttrykket varjager (russ. varjagi), som var slavernes betegnelse for de skandinaver, særlig svensker, som i vikingtiden slo seg ned i, eller reiste omkring i Russland.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 0 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.