væringer

Kroppen til den bysantinske keiseren Leo 5 (død 820) bæres gjennom Hippodromen mens væringene holder vakt i bakgrunnen. Illustrasjon fra Johannes Skylitzes' historieverk fra rundt 1100.
Av .

Væringer var menn fra Norden som i vikingtiden dro til Russland og Bysants. Ordet er en avledning av vár, «løfte», og hadde opprinnelig betydningen edsvoren.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt vár, «løfte», flertall væringjar

Også kjent som

engelsk varangians

Væringene var krigere og kjøpmenn. De fleste av dem var svensker. Inntil 1100-tallet gikk mange i tjeneste som livvakt hos keiseren i Bysants, blant annet den senere norske kongen Harald Hardråde, som var offiser i livvakten. På 1000-tallet var det også mange engelskmenn av angelsaksisk eller nordisk opprinnelse i livvakten.

Ordet væringer ligger sannsynligvis til grunn for uttrykket varjager (russisk varjagi). Varjager var slavernes betegnelse for skandinaver, særlig svensker, som i vikingtiden slo seg ned i, eller reiste omkring i Russland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg