vårsalat

Vårsalat, hodelignende kvast med blomster. Botanisk hage, Århus, Danmark

Vårsalat er en ettårig art i kaprifolfamilien med utprega sørlig utbredelse i Norge. Naturlige vokseområder er grusstrender og tangvoller, men arten kan også påtreffes som ugras. Vårsalat og nært beslekta arter brukes som salatplante og kalles da ofte feltsalat.

Faktaboks

Etymologi

Valerianella er diminutiv av Valeriana, se vendelrot. Locusta, latin for gresshoppe. Gammelt navn på vårsalat.

Også kjent som

Valerianella locusta

Utseende

Vårsalat. Den gaffeldelte foregreininga av stengelen vises her. Hobro, Jylland, Danmark

Plantene er snaue og gaffelgreina fra grunnen av. Stenglene er mellom fem og tjue centimeter lange, men er ofte nedliggende. Blomstene er små, med femflika krone som er litt asymmetrisk. Blomstene sitter mellom bladene og i hodeforma kvaster i toppen av stenglene. Krona er hvit eller hvit med blåskjær. Det er ingen nektarspore. Blomstene har tre pollenbærere og tre arr. Frukta er en til to millimeter stor nøtter der begeret sitter igjen på nøttene.

Utbredelse

Vårsalat finnes på grusstrender og tangvoller langs kysten fra Hvaler til Karmøy, men i Oslofjorden kun inn til Frogn. I tillegg er vårsalat funnet som ugras i åkrer og ruderatmark utenfor dette området, for eksempel i Oslo, Bergen og Oppdal.

Vårsalat finnes i Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Bruk

Vårsalat og andre nærstående arter i slekta, Valerianella, brukes som salatplante og kalles da oftest feltsalat. Den dyrka formen har små, runde, mørkegrønne og saftige blader i rosett på en tynn stilk. Smaken er mild.

Systematikk

Vårsalatslekta regnes nå til kaprifolfamilien etter nyere undersøkelser med genetiske metoder. Tidligere ble denne slekta, og den meget artsrike vendelrotslekta samt noen slekter til, plassert i en egen familie, vendelrotfamilien.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg