våroppblomstring

Våroppblomstring er den økte produksjonen av mikroalger som skjer i sjøen om våren, når næringssalter fra dypvannet blandes inn i overflatelagene gjennom vinteromrøringen og stimulerer til økt fotosyntese.

Denne produksjonen danner næringsbasis for de høstbare fiskeressursene. Diatomeer og kiselalger utgjør hovedmengden, med arter av slektene Thalassiosira, Coscinodiscus og Chaetoceros som viktige komponenter.

Vinteromrøring er en prosess som begynner om høsten når de øverste vannmassene blir avkjølt på grunn av lavere solinnstråling.

Kaldere vann er tyngre enn varmt vann. Om våren og sommeren deler derfor vannlagene seg etter temperatur, og vi får en stabilisering med noe varmere overflatevann som ikke blandes med de kaldere massene under. Om vinteren nedkjøles overflatevannet, og når det oppnår samme kalde temperatur som de dypere vannmassene, blir det en omrøring. Dette fortsetter gjennom vinteren, så lenge forskjell i dybde ikke gir særlig forskjell i temperatur. Dette gjør at næringsstoffer fra dypere vannmasser kommer opp til overflaten.

Algene som i hovedsak danner våroppblomstringene driver passivt med vannmassene (plankton). Om vinteren blandes vannlagene dypere enn at algene kan ha nok fotosyntese til å få populasjonsvekst (det kritiske dyp).

Når vannmassene stabiliseres om våren, vil ikke vannmassene blandes like dypt, og algene vil tilbringe nok tid i tilstrekkelig lys til å ha positiv vekst, og vi får en oppblomstring.

Siden vannmassene har vært blandet om vinteren, vil også planteplanktonet ha nok næringsstoffer til å vokse, men utover sommeren vil dette brukes opp, og våroppblomstringen stagnerer. Om høsten vil næringsrikt vann fra dypet igjen blandes opp, noe som kan skape en "høstoppblomstring". Men etterhvert vil blandingsdypet igjen bli for dypt til at planteplanktonen får nok lys.

Hos visse alger (for eksempel kiselalger, fureflagellater, blågrønnalger) er formering ved celledeling den viktigste formeringsmåten. En morcelle deler seg i to datterceller, disse igjen i to, og så videre. Antallet individer vil doble seg ved hver deling, og stige etter rekken 1, 2, 4, 8, 16 og videre, som i løpet av kort tid vil nå meget store verdier (eksponentiell vekst). Dette forklarer hvorfor enorme bestander av encellede alger kan blomstre opp på så kort tid under gunstige forhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.