Västgötaspets, svensk kortbent spisshund; brukt sannsynligvis siden vikingtiden som gjeterhund i Västergötland. Det er usikkerhet om slektskapet med den typelike welsh corgi, om hvilken rase som kom først hvor, og om corgien er opphavet til västgötaspetsen eller omvendt. Man vet lite om rasens historie før man i begynnelsen av 1940-årene oppdaget at hunden holdt på å dø ut. Ved energisk innsats lyktes det å bygge rasen opp igjen på noen få individer og få den anerkjent i 1943. Lavstilt, langt rektangulær, kraftig, energisk; mankehøyde for tisper 31 cm, for hannhunder 33 cm; tørt, langt hode, nesten flatt skalletak, tydelig stopp, snuten litt kortere enn skallen; middels store, spisse, stramt stående ører; lang hale eller medfødt stumphale; myk underull, middels lang, hard, tilliggende overpels; grå med eller uten brunt eller gult, rødlig med gult eller brunt, hvitt tillatt på inntil 1/3 av kroppsoverflaten. Såkalt «selemerke» er ønskelig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.