Det fins en rekke kulturtilbud der mennesker med utviklingshemning deltar. Det gjelder alle kulturområder, som musikk, bildende kunst, brukskunst, litteratur, teater, dans og idrett. De har egen TV-kanal, spiller i band, har kunstutstillinger og leser eller lytter til litteratur. Mennesker med utviklingshemning har i dag rett til deltakelse i kunst- og kulturliv på egne premisser. 

Det fins egne kulturelle fellesskap der aktivitetene er tilpasset deltagere med utviklingshemning, men mange deltar også i generelle kulturtilbud. Flere utøvende kunstnere og kulturarbeidere har utviklingshemning, både bildende kunstnere, forfattere, skuespillere, idrettsutøvere, musikere og TV-medarbeidere. Noen av dem har bidratt til den kulturelle skolesekken.

Først i andre halvdel av 1900-tallet begynte det å komme kulturtilbud der mennesker med utviklingshemning kunne delta. I 1965 stilte journalist og forfatter Arne Skouen seg sammen med andre samfunnsengasjerte personer som Knut Blom, Finn Carling og Anne Stine Ingstad i spissen for aksjonen Rettferd for de handikappede. I kjølvannet av aksjonen ble Norsk Forbund for Psykisk Utviklingshemmede (NFPU) stiftet i januar 1967. Helt fra starten av tok NFPU utgangspunkt i at utviklingshemmede har de samme grunnleggende rettigheter som andre samfunnsborgere.

FNs menneskerettighetserklæring (1948) gir i artikkel 27 alle "rett til å delta i samfunnets kulturelle liv, til å nyte kunst og til å få del i den vitenskapelige fremgang og dens goder". Mennesker med utviklingshemning har like stort behov som alle andre når det gjelder kunstneriske opplevelser. Disse er en kilde til glede og stimulerer til utvikling. 

Spesialpedagoger og foreldre som begynte å arbeide med utviklingshemmede og kultur, erfarte at deltakelse i kultur gir innsikt og forståelse av samfunnet omkring og kan hjelpe med å gjenkjenne, huske og reflektere. Senere forskning tyder på at deltakelse i kulturelle aktiviteter er med på å bedre helsen.

I 2005 kom FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. som ble ratifisert av Norge i 2013. Artikkel 30 handler om retten til å være med i kulturliv, fritidsaktiviteter, fornøyelser og idrett.

Å lytte til musikk har lenge vært brukt til glede og som terapi for mennesker med utviklingshemning. Rundt 1970-tallet begynte man å organisere musikktilbud der de selv var deltakere og utøvere. På Torshov skole stiftet de i 1972 Torshovkorpset. På 80-tallet startet Kai Zahl gruppa Dissimilis, som utviklet seg til å bli en landsomfattende bevegelse. Det er nå mange band og kor over hele landet, som for eksempel Rockefår i Harstad, Proffene i Bergen og Merkesteinane i Volda. Den norske kirken har også engasjert seg i korvirksomhet for mennesker med utviklingshemning.

Sist på 50-tallet ble man i Norge klar over det kunstneriske potensialet hos mennesker med utviklingshemning. Det skjedde da Sigvor Riksheim ved Trastad Gård i 1958 startet med keramikkundervisning for beboerne, og la forholdene til rette for at de kunne uttrykke seg gjennom bildende kunst. Produksjon av godt håndverk kjennetegnet mange av de eldre institusjonene. Det nye ved Trastad gård var at beboerne fikk utvikle de kreative evnene sine. Fra Trastad gård ble Trastad Samlinger dannet i 1996. Museet er det første i Norge som viser utviklingshemmedes kultur, historie og hverdag. De har verdens største samling av kunst laget av mennesker med utviklingshemning. I 1998 ble Emma Hjorts Museum (Akershusmuseet) stiftet. Museet presenterer historien om åndssvakeomsorgen i Norge og utviklingen av Emma Hjorts hjem gjennom 100 år. 

I dag fins flere profesjonelle bildende kunstnere. Noen karakteriserer kunsten deres som «Art brut». Det er stadig utstillinger, som for eksempel De-Ve-LO-PE i Trondheim 2009-10 og Neser lukter tulipaner – spesiell kunst av spesielle mennesker ved Galleri Würth i 2010. De mest kjente bildende kunstnerne er Herleik Kristiansen og Torstein Nilsen, begge med bakgrunn fra Trastad gård.

Brukskunst og håndverk blir laget på mange tilrettelagte arbeidsplasser. Her blir det produsert og solgt tekstiler, keramikk og treskurd som viser at utviklingshemmede ikke står tilbake for andre når det gjelder kreativitet og kvalitetsbevissthet. En av disse arbeidsplassene er kunstnerkooperativet Aurora Verksted. En annen er arbeidssamvirket Balder tekstil i Oslo. Kunst og håndverk er en av de seks linjene på Peder Morset folkehøgskole.

På begynnelsen av 1970-tallet begynte man i Norden å arbeide for alles rett til bøker. På dette tidspunktet fantes det bare noen få tilrettelagte bøker. I Norge var Tordis Ørjasæter en pioner. I 1975 redigerte hun Alle trenger bøker: Funksjonshemmede – bøker – bibliotek. Tordis Ørjasæter var også opptatt av skjønnlitteratur om mennesker med utviklingshemning. Selv skrev hun Boka om Dag Tore i 1976. Hun tok senere initiativ til IBBY dokumentasjonstjeneste (1985), som er en samling bøker for og om barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Med boka Svein rømmer av Liv Riktor Lykkenborg i 1983 kan man si at bøker tilrettelagt for lesere med utviklingshemning ble en egen sjanger. Likevel tok det nesten 20 år før det ble tale om et reelt utvalg. Etter 2002 har Leser søker bok spredt kunnskap om hvordan bøker kan tilpasses ulik leseevne, og de har støttet rundt 30 bøker med enkelt innhold tilpasset utviklingshemming (tall fra 2013). De driver også en egen bokklubb, Leseklubben, som kun tilbyr bøker med enkelt innhold.

Leser søker bok har bygd opp et nettverk av 260 «Bok til alle-bibliotek» som formidler litteratur for alle slags lesehindringer. En del av bibliotekene har dannet nettverk av leseombud som leser blant annet for mennesker med utviklingshemning.

Flere norske forfattere har skrevet om sitt eget liv med utviklingshemning: poetene Hanne Mathiassen, Bjarne Andreassen og Thor Nilsen, og Wenche Jensen og Marte Wexelsen Goksøyr med sine selvbiografier. Pål Lingsom har skrevet diktsamlingen Jeg er en dikter av livet. Barbro Sætersdals bok Foreldrepoesi (1979) skildrer hvordan det er å få og leve med et utviklingshemmet barn. I boka og kulturprosjektet Schmack (2008) av Brit Hunstad og Trine Mikkelsen formidles livet med utviklingshemming gjennom tekst, lyd og bilder.

I juni 1967 spilte elever fra Ragna Ringdals dagsenter i forestillingen Folk og røvere i Kardemomme by av Thorbjørn Egner. Det var første gang mennesker med utviklingshemning var med i en teateroppsetning. De turnerte senere i hele Norge, og gjestet Erik Byes program Lørdagskveld på NRK-TV. Det fins i dag en rekke egne teatergrupper. I Namsos har Teater nonSTOP hatt suksess. Noen er tilknyttet arbeidsplasser, som ved Stryn arbeidssenter. Andre drives av kulturskoler, for eksempel i Oppegård. Sommerfestivalen Peer for alle ved Gålåvatnet i Gudbrandsdalen setter opp Peer Gynt hver sommer.

Festivalen ønsker å skape et "kunst og kulturforum" som skal tjene som en øvelsesarena for et inkluderende samfunn.

I 2005 kom Marit Lund Bødtkers Kjærlighet mot strømmen, Norges første skuespill spesielt skrevet for utviklingshemmede aktører. Stykket ble satt opp av Rikke Gürgens Gjærum på Høyskolen i Harstad. Marte Wexelsen Goksøyr er den mest profilerte skuespilleren med utviklingshemning. 

På 1970-tallet begynte dansepedagogen Turid Ramstad med helsedans. På kort tid fikk mange øynene opp for verdien av denne aktiviteten blant mennesker med utviklingshemning. Mange folkehøyskoler holder helsedanskurs. Sittedans, «en glede når bevegeligheten svikter», er en fin aktivitet, særlig for dem som er multifunksjonshemmede, som gjennom dans kan uttrykke det de mangler ord for. Danselaboratoriet i Trondheim (2003) har et annet utgangspunkt enn helsedansen. De har som målsetting å skape en arena for å lære, utforske og skape dans i samtiden i møte med ulike mennesker. 

For dem som ikke kan delta så mye i kulturtilbudene som er nevnt over, kan snoezelen være et tilbud. Snoezelen kan oversettes med å "snuse" eller "døse" og beskrives som et sanse- eller opplevelsesrike. Det foregår i et eget rom innredet med ulike stimuli avhengig av hvem som benytter det. Det dreier seg om lys, farger, lyder, musikk, lukter og taktile elementer. Gjennom dette rommet kan man nå frem til og glede mennesker som det ellers er vanskelig å få kontakt med. Kontakt, ikke terapi er det essensielle.

I 1990 kom Klar Tale, Norges første og eneste lettlestavis ut for første gang, med enkelt språk og større typer enn vanlige aviser. Den er lesbar for mennesker med utviklingshemning.Peder Morset folkehøgskole har en egen medielinje. I 2009 ble Norges første TV-kanal for og med mennesker med utviklingshemning startet av vekstbedriften EMPO på Ski. De lager nytt program hver uke med reportasjer og intervjuer som angår utviklingshemmede i Norge og i utlandet. EMPO sender på Frikanalen, lokale TV-stasjoner og TV8s kanaler. Tangerudbakken Borettslag er en prisbelønt norsk dokumentarserie om seks mennesker som bor sammen i et borettslag. Den er produsert av Rubicon TV for TVNorge. 

På slutten av 1950-tallet begynte STUI (Statens ungdoms- og idrettskontor) med egne idrettsarrangementer for mennesker med utviklingshemning. De begynte også å utdanne instruktører. Det ble etter hvert mange aktiviteter innen de fleste idrettsgrener. Det kom helsesportlag og handikappidrettslag, og vanlige idrettslag begynte å ta opp medlemmer med utviklingshemning. 

Feltet var uoversiktlig, og NIF (Norges idrettsforbund) nedsatte en komité som skulle utrede hvordan arbeidet med idrett for utviklingshemmede skulle organiseres. Ole Jacob Bangstad ledet arbeidet. I 1988 ble det lagt frem en rapport for Idrettsstyret. Noen av vedtakene var:

  • Idrett for utviklingshemmede skulle integreres.
  • Man skulle samarbeide med offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. 
  • Idrettsstyret fikk ansvaret ved et eget utvalg – Special Olympics Norge-Komiteen.

Siden 1979 har Vivil-lekene, arrangert av Vivil Idrettslag, blitt holdt på Nadderud stadion. Det er et landsomfattende idrettsarrangement for utviklingshemmede, hvor det også kommer deltagere fra andre land. I 1981 startet BUL idrettslag BVT-gruppa - idrett for utviklingshemmede. Et økende antall kommuner har nå tilrettelagte idrettstilbud. I Fana har de for eksempel Fana Super Team i fotball. Norges Idrettshøgskole driver kurs i fysisk aktivitet og utviklingshemning. Les også artikkelen om handikappidrett.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.