utnyttelsesgrad

Utnyttelsesgrad er i byplanleggingen forholdet mellom arealet av et byggefelt, inklusive veier, grøntområder med mer, og det samlede, brutto gulvareal av de bygninger som hører til. Eksempelvis er utnyttelsesgraden for Grünerløkka, Oslos tettest bebygde boligstrøk, rundt 1,4 ganger større enn grunnarealet. For den nyere, frittliggende blokkbebyggelse i Oslos utkanter ligger utnyttelsesgraden på 0,3–0,4. I moderne byplanlegging fastlegges gjerne utnyttelsesgraden av myndighetene, mens det overlates til arkitektene å foreslå hvordan bebyggelsen skal utformes innenfor de gitte rammene.

Faktaboks

Også kjent som
eksploateringsgrad

Byggeforskrifter

I byggeforskriftene av 1987 er utnyttelsesgrad erstattet med grad av utnytting som fastsettes i bestemmelsene til enten en reguleringsplan eller en bebyggelsesplan. Bestemmelsen skal angi enten tillatt bebygd areal i prosent av tomtens areal, tillatt bruksareal for bebyggelsen på en tomt, eller tomteutnyttelse, som tillatt bruksareal i prosent av tomtens areal. Grad av utnytting gjelder bare for nye planer, mens utnyttelsesgrad fortsatt vil gjelde for eksisterende planverk.

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg