Ifølge et middelalderskrift, Navigatio Sancti Brendani Abbatis, antakelig fra ca. 800, er det mulig at den irske munken Brendan på 500-tallet seilte langs østkysten av Grønland på en ferd som kan ha brakt ham til Newfoundland. Nordmannen Eirik Raude, som hadde bosatt seg på Island, oppdaget Grønland og foretok de første undersøkelser av landet, og nordmenn og islendinger koloniserte det og bidrog til utforskningen, ikke bare av Grønland, men av store deler av det arktiske området, slik at den oppfatning av de nordlige polaregners geografi som var herskende i middelalderen, stammer fra norske og islandske kilder.

Cantinokartet fra 1502 er det første, kjente kart over Grønland. Det viser den sørlige halvdelen av øya, med to portugisiske flagg som begrenser et område på østkysten, trolig markering av en reise som portugiseren Gaspard Corte-Real foretok i år 1500.

Hans Poulsen Egede foretok, særlig 1723 og 1724, utstrakte reiser på Grønland og grunnla den nyere tids kjennskap til landet. Av nordmenn som i foreningstiden bidrog til innlandsisens utforskning, kan nevnes Mathis Jochimsøn, som 1732–33 foretok en økonomisk-mineralogisk undersøkelsesreise på vestkysten, og Aron Arctander, J. Chr. Mørch og andre.

Siden 1814 har Danmark hatt en ledende stilling i Grønlands utforskning. Her må nevnes H. Rinks geologiske undersøkelsesreise 1848–50, som ble innledningen til en utstrakt vitenskapelig og praktisk virksomhet. I 1878 ble Kommissionen for Ledelsen af de geologiske og geografiske Undersøgelser i Grønland opprettet, og denne har hatt stor betydning for landets utforskning. På vestkysten var det W. A. Graah som 1823–24 skaffet de første nøyaktigere karter. På østkysten arbeidet også Graah 1829–30, K. Koldewey 1869–70, G. Holm 1883–85, C. Amdrup 1889–1900 og A. G. Nathorst (1899), og lengst nordpå Mylius Erichsen 1906–08 og Ejnar Mikkelsen 1909–12, og i de midtre partier av østkysten C. Ryder 1891–92 og Lauge Koch fra 1916. Nordgrønland ble kartlagt av en rekke britiske og amerikanske ekspedisjoner på 1800-tallet. Her kan særlig nevnes Robert Edwin Peary. Fra 1907 av er nordkysten også blitt utforsket av danske ekspedisjoner under Knud Rasmussen, Peter Freuchen og Lauge Koch. Rasmussen opprettet stasjonen Thule 1910 og ledet to Thuleekspedisjoner 1916–18. Lauge Koch fløy fra Spitsbergen til nord for Peary Land 1933, og Eigil Knuth overvintret 1947–50. I 1946 opprettet den danske stat Grønlands Geologiske Undersøgelse, som har sendt store ekspedisjoner til Grønland og foretar en geologisk kartlegging i målestokk 1:500 000 og 1:100 000.

Fridtjof Nansen, som foretok den første krysning av Grønlands indre 1888, var banebryteren for utforskningen av innlandsisen. Senere viktige bidrag er gjort av amerikanerne Robert Peary og Wm. Hobbs, sammen med nordmannen Eivind Astrup, dansken I. P. Koch, franskmannen de Quervain, tyskeren Alfred Wegener, britene H. G. Watkins og Martin Lindsay, nordmennene A. Høygaard og M. Mehren. Franskmannen Paul-Émile Victors ekspedisjon og den britiske ekspedisjon under C. J. W. Simpson 1952–54 hadde begge overvintringsstasjoner på innlandsisen og foretok ekkomålinger av istykkelsen. Et stort fremskritt for kartleggingen av Grønland ble gjort da man innførte kartlegging fra luften, som for første gang ble tatt i bruk av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser på Østgrønland 1932. Også innlandsisen er blitt utforsket ved flyekspedisjoner. En pioner her var den tyske flyver Wolfgang von Gronau, som 1931 fløy over innlandsisen fra Ittoqqortoormiit til Maniitsoq.

Det er også blitt anlagt en rekke vitenskapelige stasjoner på Grønland. Nordmenn drev 1922–59 en radiostasjon og en meteorologisk stasjon i Myggbukta, den første radiostasjon som overhodet ble anlagt på Grønland. Øya har særlig i de senere år vært gjenstand for en intens utforskning av vitenskapsmenn; den er blitt ett av de best utforskede polarland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.