Urinsyregikt, sykdom som skyldes et overskudd av urinsyre i kroppen og at dette felles ut i vevet. Ved primær urinsyregikt er det genetiske forhold som forårsaker økt dannelse eller nedsatt utskillelse av urinsyre. Ved sekundær urinsyregikt er det en annen sykdom som forårsaker opphopning av urinsyre, for eksempel redusert utskillelse på grunn av nyresykdom. Visse medikamenter, spesielt enkelte vanndrivende, som hemmer utskillelsen av urinsyre i urinen, kan også utløse urinsyregikt.

Urinsyrekrystaller felles ut i leddhulen og forårsaker en smertefull betennelsesreaksjon med ømhet, hevelse og rødme over leddet. Anfallene kan ramme hvilket som helst ledd, ofte stortåen, og anfallet betegnes da som podagra. Anfallet kan være ledsaget av feber og allmennsymptomer og går gjerne over etter noen dager, men kan komme igjen i samme eller andre ledd. Tilstanden kan også bli mer kronisk og minne om vanlig leddgikt. Urinsyren kan også felles ut andre steder i kroppen: i huden som knuter, tofi, som ofte sitter på øreflippen og i sener, eller utfelles i nyrene og gi opphav til nyresten.

Primær urinsyregikt rammer langt hyppigere menn enn kvinner, og forekommer nesten ikke hos kvinner før menopausen.

Det akutte urinsyregiktanfall behandles med betennelseshemmende medikamenter av forskjellig slag. Er anfallene hyppige, kan det også være aktuelt å gi forebyggende medikamenter som enten nedsetter urinsyreproduksjonen i kroppen (for eksempel allopurinol) eller øker utskillelsen (for eksempel probenecid). Urinsyren representerer sluttproduktet i nedbrytningen av purin som er en del av cellekjernenes proteiner. Pasienter med urinsyregikt frarådes derfor å spise innmat, erter, bønner, sardiner og gjær, som alle inneholder mye purin.

Ved sekundær urinsyregikt er det også viktig å behandle grunnsykdommen.

Sykdomsbildet kan være meget karakteristisk og ble beskrevet allerede av Hippokrates. Den engelske lege Sydenham, som selv led av sykdommen, gav i 1683 en livfull skildring av det akutte urinsyregiktanfall som han sammenlignet med å bli bitt av en hund. Mange kjente personligheter i historien har lidd av sykdommen. Det kan nevnes navn som Oliver Cromwell, Martin Luther, Charles Darwin og Isaac Newton.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.