urfolkspråk i Sør-Amerika

Det høge talet på språkfamiliar i Sør-Amerika har fleire årsaker. For det første er svært mange av urfolkspråka på dette kontinentet dårleg beskrivne eller ikkje beskrivne i det heile. Dette gir eit mangelfullt grunnlag for å utforske slektskapsrelasjonar mellom dei ved hjelp av historisk-komparative metodar, ei utforsking og eit studium som føreset nøyaktig informasjon om flest mogeleg av dei språka det gjeld.

Nokre språkforskarar har føreslått å redusere talet på språkfamiliar radikalt ved å slå saman mange av familiane til hypotetiske «makro-familiar» som makro-paesiske språk, makro-otomakoiske språk, makro-arawakiske språk, makro-puinaweiske språk, makro-tekiraka-kenitsjaniske språk og fleire andre. Andre avviser desse framlegga fordi dei byggjer på eit altfor tynt grunnlag.

Den amerikanske språkforskaren Joseph Harold Greenberg (1915–2001) argumenterte i boka Language in the Americas (1986) at alle søramerikanske språk høyrer heime i ein og same språkfamilie, amerindiske språk (engelsk Amerind), i lag med alle urfolkspråk i Mellom-Amerika og alle urfolkspråk i Nord-Amerika unntatt dei eskimoisk-aleutiske språka og det han kalte na-dene-språk. Denne klassifikasjonen har blitt sterkt kritisert av ei rekkje forskarar; sjå meir i artikkelen amerikanske urfolkspråk.

Dei forskarane som avviser «makro-familiane» og klassifikasjonen til Greenberg, meiner ikkje at det er utelukka at alle urfolkspråk i Sør-Amerika opphavleg er i slekt med kvarandre, men at klassifikasjonen må byggje på ein systematisk historisk-komparativ analyse. Sjølv om alle desse språk opphavleg kan vere i slekt — noko dei fleste meiner er sannsynleg — kan det vere umogeleg å bevise, fordi dei har hatt så lang tid på å utvikle seg i ulike retningar. Det er ei utbreidd oppfatning at den historisk-kompative metoden berre kan bevise slektskap mellom språk dersom det ikkje er meir enn 5000–8000 år sidan dei skilde lag. Det er uklart nøyaktig kor lenge det har budd folk i Sør-Amerika, men det er truleg i minst 14 000 år. Sjølv om alle dei moderne språka skulle stamme frå eitt enkelt språk som kom med dei første innvandrarane for 14 000 år sidan, ville spora etter slektskap vere heilt utviska.

Nedanfor er språka presenterte i alfabetisk rekkjefølgje, med dei engelske namna i parentes, når dei skil seg frå dei norske. Familiar er omtalte med ordet språk til slutt, til dømes og ajmariske språk, mens språkisolat manglar ordet språk, til dømes awaké. Utdøydde familiar eller språk er merkte med einm kross (^†). Etter eit semikolon står landa (eller delstatane i Brasil) der språka blir eller blei snakka.

1. aikanã (Aikaná, Aikanã); Rondônia
2. ajmariske språk (Aymaran); Bolivia, Peru, Chile, Argentina
   1. ajmara
3. andoke (Andoque, Andoke); Colombia, Peru
4. arawakiske språk / maipureiske språk (Arawakan, Maipurean); Amazonas, Roraima, Pará (øya Marajó), Amapá, Mato Grosso, Mato Grosso do Sul, Acre, Venezuela, Colombia, Peru, Guyana, Karibia, Surinam, Fransk Guyana, Dominica, Saint Vincent, Honduras, Bolivia, Guatemala, Belize, Nicaragua, Paraguay, Argentina; dette er den største amerikanske språkfamilien
5. arawiske språk (Arauan, Arahuan, Arawán); Acre, Amazonas, Peru
6. awaké (Ahuaqué, Auaké, Awaké, Uruak); Venezuela, Roraima
7. baenã^†; Bahia
8. barbakoiske språk (Barbacoan, Barbakóan); Colombia, Ecuador
9. besiro (Besɨro, Chiquitano, Chiquito); Bolivia
10. betoi^†; Colombia
11. bororoiske språk (Bororoan); Mato Grosso, Mato Grosso do sul, Bolivia
12. esmeralda^† (Esmeralda, Takame); Ecuador
13. fulnió (Fulnió, Furniô, Camijó, Yaté); Pernambuco
14. gamela^†; Maranhão
15. gorgotoki^† (Gorgotoqui); Bolivia
16. guató; Mato Grosso, Mato Grosso do sul
17. harakmbutiske språk (Harákmbut); Peru
18. hirahariske språk^† (Jirajaran); Venezuela
19. hivaroiske språk (Jivaroan, Hívaro); Ecuador, Peru
20. hoti (Hoti, Joti, Waruwaru); Venezuela
21. irantsje (Irantxe, Mynky); Mato Grosso
22. itonama; Bolivia
23. jabutiske språk (Jabutian, Yabutian); Rondônia
24. jagan(^†) (Yagan, Yahgan, Yaghan, Yamana); Chile
25. janomamiske språk (Yanomaman); Amazonas, Roraima, Venezuela,
26. jaruro (Yaruro, Jaruro); Venezuela
27. jawiske språk (Yaguan, Yáwan, Peban, Peba-Yaguan); Peru
28. jeikó^† (Jeikó, Jeicó, Jaiko); Piauí
29. jeiske språk (Jean, Gêan, Jêan); Pará, Goiás, Mato Grosso, Bahia, Minas Gerais, Paraná, Rio Grande do Sul, São Paulo, Santa Catarina
30. jurakaré (Yuracare, Yurakaré); Bolivia
31. juri^† (Yuri, Juri); Colombia, Amazonas
32. jurumangi^† (Yurumangui); Colombia
33. kajuvava (Cayuvava, Cayuwaba, Cayubaba, Kayuvava); Bolivia
34. kaliana (Kaliana, Caliana, Cariana, Sapé, Chirichano); Venezuela
35. kallawaya (Callahuaya); Bolivia
36. kamakanske språk (Kamakanan); Bahia, Minas Gerais,
37. kamsá (Camsá); Colombia
38. kandosji (Candoshi, Kandoshi); Peru
39. kanitsjana (Canichana, Kanichana, Canesi); Bolivia
40. kapisjaná (Kapixaná, Kapishaná]; Rondônia
41. karajá (Karajá, Caraja, Karayá); Goiás, Mato Grosso, Pará, Tocantins
42. karibiske språk (Cariban); Colombia, Venezuela, Surinam, Fransk Guiana, Guyana, Brasil (mange delstatar),
43. kariri^†; Bahia, Maranhão
44. katakaoiske språk^† (Catacaoan); Peru
45. katembri; Bahia
46. katukinske språk (Katukinan, Catuquinan); Acre, Amazonas
47. kawapanske språk (Cahuapanan, Kawapánan, Jebero); Peru
48. kaweskar (Kaweskar, Alacaluf, Halakwalip m.m.); Chile
49. ketsjuanske språk(Quechuan); Colombia, Ecuador, Peru, Bolivia, Argentina
    1. quechua
50. koajá^† (Koayá, Koaiá); Rondônia
51. kofán; Colombia, Ecuador
52. krenakiske språk (Krenak, Botocudoan); Minas Gerais, Espírito Santo, Bahia
53. kukurá^†; Mato Grosso
54. kulji^† (Culle, Culli, Kulyi, Linga); Peru
55. kunsa^† (Cunza, Kunsa, Atakama); Chile, Bolivia, Argentina
56. leko^† (Leko, Leco, Lapalapa); Bolivia
57. lule† (Lule, Tonocoté); Nord-Argentina
58. maku(^†); Roraima, Venezuela
59. mapudungun (Mapudungu, Mapuche); Chile, Argentina
60. masjakaliske språk (Maxakalian, Mashakalian); økoregionen Cerrado (Brasil)
61. maskojiske språk (Mascoyan, Maskóian); Paraguay
62. matakoiske språk (Matacoan, Matákoan, Mataguayan); Argentina, Bolivia, Paraguay
63. matanawi^† ; Amazonas
64. mosetenske språk (Mosetenan, Mosetén); Bolivia
65. movima; Bolivia
66. munitsji (Munichi, Muniche); Peru
67. muriske språk(Muran); Amazonas.
    1. Det einaste levande språket i denne familien er pirahã
68. nambikwariske språk; Mato Grosso
69. natú^†; Alagoas
70. ofajé (Ofayé); Mato Grosso do Sul
71. omurano^† (Omurano, Humurana, Numurana, Mayna, Maina, Rimachu); Peru
72. otí^†; São Paulo
73. otomakoiske språk (Otomacoan, Otomakóan); Venezuela
74. paesiske språk (Paezan, Páesan); Colombia, Ecuador
75. pankararú; Pernambuco, Alagoas
76. panoiske språk (Panoan); Peru, Bolivia, Acre, Amazonas
77. pueltsje^† (Puelche, Guenaken, Gennaken, Pampa, Pehuenche, Ranquelche); Argentina
78. puinaveiske språk (Puinavean, Makú); Amazonas, Colombia, Venezuela
79. pukina^† (Pukina, Puquina); Bolivia
80. puriske språk (Purian); Espírito Santo, Rio de Janeiro, São Paulo, Minas Gerais
81. rikbaktsá; Mato Grosso
82. sabela; Ecuador, Peru
83. saliviske språk (Sálivan); Colombia, Venezuela
84. samukoiske språk (Zamucoan); Paraguay
85. saparoiske språk (Zaparoan, Sáparoan); Ecuador, Peru
86. setsjura^† (Sechura, Atalan, Sec); Peru
87. sjokó^† (Xokó. Choco, Shoco, Shokó); Sergipe, Alagoas
88. sjukurú^† (Xukurú, Shukurú); Pernambuco, Paraíba
89. takanske språk (Tacanan, Takánan); Bolivia, Peru
90. tarairiú^†; Rio Grande do Norte
91. taruma^†; Pará, Guyana
92. tausjiro (Taushiro, Pinchi, Pinche), Peru
93. tekiraka^† (Tekiraka, Tequiraca); Peru
94. tikuna (Tikuna, Ticunam, Tukuna, Tucuna); Colombia, Peru, Amazonas
95. timoteiske språk (Timotean); Venezuela
96. tiniwiske språk (Tiniguan, Tiníwan); Colombia
97. trumai; Mato Grosso
98. tsjarruiske språk^† (Charruan); Uruguay, Argentina, Rio Grande do Sul
99. tsjipaja-uru-språk (Chipaya-Uru); Bolivia
100. tsjapakuriske språk (Chapacuran, Chapakúran, Txapakúran); Bolivia, Rondônia, Amazonia
101. tsjibtsjiske språk (Chibchan); Costa Rica, Panama, Honduras, Nicaragua, Colombia
102. tsjimuiske språk^† (Chimuan); Peru, Ecuador
103. tsjokoiske språk (Chocoan); Panama, Colombia
104. tsjolonske språk^† (Cholonan); Peru
105. tsjonske språk (Chon, Patagonia): Argentina (Patagonia, Tierra del Fuego)
106. tukanoiske språk (Tucanoan, Tukánoan); Colombia, Ecuador, Peru, Amazonas
107. tupiske språk(Tupian); Mato Grosso, Pará, Amazonas, Paraguay, Bolivia, Argentina, Colombia, Venezuela, Fransk Guiana.
     1. den største undergruppa i den tupiske familien er tupi-guarani-språka
        1. tupi
        2. guaraní
108. tusjá^† (Tushá, Tuxá); Bahia, Pernambuco
109. urarina (Urarina, Shimacu, Itukale); Peru
110. vilela; Argentina
111. wahivoiske språk (Guajiboan, Wahívoan); Colombia, Venezuela
112. waikuruiske språk (Guaykuruan, Waikurúan); Paraguay, Argentina, Bolivia, Mato Grosso do Sul
113. wamo^† (Guamo, Wamo); Venezuela
114. wamoé^† (Huamoé, Atikum); Pernambuco, Bahia
115. warao; Guyana, Surinam, Venezuela
116. warpe-språk (Warpe, Huarpe); Argentina
117. witotoiske språk (Witotoan, Huitotoan); Colombia, Peru

• amerikanske urfolksspråk
• søramerikanske urfolk

• Adelaar, Willem F. H. The languages of the Andes. With the collaboration of Pieter C. Muyskens. Cambridge: Cambridge University Press 2004.
• Campbell, Lyle. «Language in the Americas. By Joseph H. Greenberg. Stanford, California: Stanford University Press, 1987. Pp. x, 439.» Language, 1988, vol. 64, pp. 591–615.
• Campbell, Lyle. American Indian languages. The historical linguistics of Native America. Oxford / New York: Oxford University Press 1997.
• Campbell, Lyle, and Verónica Grondona (editors). The indigenous languages of South America. A comprehensive guide. Berlin: De Gruyter Mouton 2012.
• Collins, Michael B. «Initial peopling of the Americas: Context, findings, and issues.» S. 903–922 i The Cambridge World Prehistory. Volume 2: East Asia and the Americas. Edited by Colin Renfrew & Paul Bahn. Cambridge: Cambridge University Press 2014.
• Dixon, R. M. W., and Alexandra Y. Aikhenvald (editors). The Amazonian languages. Cambridge: Cambridge University Press 1999.
• O'Connor, Loretta, and Pieter Muysken (editors). The native languages of South America. Origins, developments, typology. Cambridge: Cambridge University Press 2014.