Urfisk, kjeveløse fisker fra Jordens oldtid; brukes til dels synonymt med virveldyroverklassen rundmunner (Agnatha), men rundmunner brukes mest om de nålevende formene, niøyer og slimåler.

Urfisk omfatter to klasser av primitive, kjeveløse, fiskelignende virveldyr som fantes i periodene ordovicium til karbon. De manglet ekte kjever. Første gjellebue fungerte enten som gjellebue eller var redusert, men aldri omdannet til kjevebue, slik som hos kjevebærende virveldyr, Gnathostomata. Urfisk er de eldste kjente virveldyr. De første usikre funn stammer antagelig fra slutten av kambrium eller helt i begynnelsen av ordovicium. I silur og senere i devon var de meget vanlige og opptrådte i mange forskjellige former, mens bare få er kjent fra karbon. Deretter mangler fossiler fullstendig frem til nåtiden. Utdødde urfisk var hovedsakelig ferskvanns- eller brakkvannsfisk, og hos de fleste var hodet og forreste del av kroppen dekket enten med et sammenhengende benpanser eller av tettliggende skjell eller/og benplater. Kroppen bakenfor og halen var skjellkledd. De varierte i størrelse fra et par cm opptil 40–50 cm.

De to klassene er Cephalaspidomorphiog Pteraspidomorphi. Den første klassen hadde en uparet neseåpning, et stort antall gjelleåpninger på hver side av kroppen, og noen hadde velutviklede brystfinner. Den andre klassen hadde sannsynligvis parede neseåpninger og bare én felles gjelleåpning på hver side av kroppen. De manglet parede finner, men kunne ha velutviklede sidetagger. Urfisk er kjent fra mange steder over hele Jorden, blant annet fra Norge (Ringerike og Jeløya) og Svalbard.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.