unitarisk vigsel

Unitarisk vigsel er et ekteskap som er inngått med en unitar som forretter og vigsler. De første unitariske vielser fant allerede sted i 1920-årene. I dag utføres unitariske vielser i Norge av Unitarforbundet. Unitarene stiller ingen krav til medlemskap, en bestemt tro eller teologisk standpunkt av brudeparet – selv ikke-troende kan vigsles; de fleste andre kristne trossamfunn krever at minst en har en tilhørighet.

Unitarforbundet betrakter ekteskapsinngåelse kun som en juridisk ordning og slik sett løsrevet fra krav om bestemt tro og livssyn. Dette betyr at brudeparet selv i stor grad kan tilpasse seremonien slik de ønsker. Unitarene har gjerne flere oppsett brudeparet kan velge mellom, for å gjøre det lettere, men det er ikke noe krav om at disse skal følges. Det eneste kravet som stilles fra Unitarforbundets side, er at seremonien er i samsvar med gjeldende lov der vigslingen skal skje, og at den ikke bryter med demokratiske prinsipp som frihet, respekt og toleranse. Det kreves heller ikke at de som gifter seg, må ha tilhørighet til Unitarforbundet, og for ikke-medlemmer vil kontakten med forbundet normalt opphøre etter vielsen. Vielser kan foregå både utendørs og innendørs, og er helt uavhengig av bestemte vigselssteder.

Unitarforbundet har godkjent både et kirkelig og borgerlig vigselsrituale; det ene følger en kirkelig liturgi, mens det andre følger det samme ritual som ved borgerlig vielse. Vielser er åpne for alle som til enhver tid tilfredsstiller kravene i ekteskapsloven.

Unitarkirken er et av få kristne trossamfunn som tillater likekjønnet ekteskap. Allerede i 1984 åpnet unitar-universalistene i USA for likekjønnede ekteskap. I januar 2009 trådte loven om kjønnsnøytralt ekteskap i kraft i Norge, og likekjønnede par har nå mulighet til å bli vigslet hos Unitarkirken. Unitarkirken i Norge var det eneste trossamfunn som under regjeringens høringsrunder for forslag om endringer i Ekteskapsloven 2008 stilte seg positivt til likekjønnet vigsel.