undervannsfjell – Store norske leksikon

Undervannsfjell, isolert fjell som gjerne reiser seg 1000 meter over havbunnen, men uten å nå opp til havflaten. Det er vanligvis av vulkansk opprinnelse, og kan være kjegleformet eller med flatt, avkuttet topplatå (se guyoter).

Undervannsfjell kan opptre isolert, i grupper og i lange kjeder. Særlig kjent er Hawaii–Midwaykjeden med stadig eldre undervannsfjell fra Hawaii-øygruppen nordvestover mot Aleutene.

Dannelse

Undervannsfjell er vanligvis dannet ved vulkansk virksomhet på havbunnen, gjerne over et område med oppstigende varme bergartsmasser (hotspot, «heteflekk»). Når de ligger i lange kjeder, betyr det at jordskorpen har beveget seg over «heteflekken», som har tegnet et spor av vulkaner der. Etter hvert som vulkanen beveget seg vekk fra «heteflekken», avtok aktiviteten, og øya ble slitt ned av brenningen og sank under havnivået.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geologi

Haakon Fossen

Universitetet i Bergen