umulighet (jus)

Umulighet er innen jus en omstendighet som medfører at en avtalepart eller løftegiver ikke er i stand til å oppfylle sin forpliktelse. Hvis umulighet uten partenes vitende forelå da avtalen ble inngått, vil kontrakten i alminnelighet bortfalle på grunn av uriktige forutsetninger. Inntrer etterfølgende umulighet som følge av forhold som ligger helt utenfor partenes kontroll (force majeure, vis major), for eksempel krig eller innførselsforbud, vil skyldneren bli fri, men han vil plikte å betale erstatning hvis det skyldes hans personlige forhold at det er blitt umulig å oppfylle. Man taler om økonomisk umulighet når uforutsette omstendigheter som gjør det uforholdsmessig tyngende for skyldneren å oppfylle, kan gi ham rett til å si seg løs fra forpliktelsen eller kreve lempninger i denne.