ullvier

Ullvier er busker som oftest er fra en halv til tre meter høye. Buskene har grønnlige årskvister som er korthåra eller ullhåra. Fjorårskvister er gul, røde eller brunlige og har også hår. Ullvier har store akselblad som blir sittende gjennom sesongen. Akselbladene er lansettforma eller eggforma og er noe behåra. Bladene hos ullvier er som regel tydelig breiere enn hos de andre grå vierne. Bladene er nesten runde eller breitt elliptiske. Bladkanten er flat og uten tenner. Bladene er ofte tett lodne av filthår på begge sider, men bladene kan også være nesten uten hår på oversida. Fargen på bladene er bleikgrønn under og grågrønn over. Karakteristisk er de svært tydelige nervene på undersida.

Ullvier blomster gjerne godt før lauvsprett. Aksstilkene er meget korte. Blomsteraksene hos ullvier er lenger enn hos de fleste vierartene i fjellet, opptil åtte centimeter. Aksene er også karakteristiske på grunn av de gule ullhårene på støttebladene i aksene. Hannaksene er også gule på grunn av fargen på pollenknappene. Hunnaksene blir mer gulgrønne eller litt rødlige etter hvert som kapslenes farge dominerer. Griffel og arr er lyst gulbrune. Arrene er lange og ofte delte. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Ullvier er nokså vanlig i fjellet, men mer spredt i åstrakter i Sør-Norge og langs kysten i Nord-Norge. Ullvier har sin verdensutbredelse i Europa og i det nordvestlige Sibir.

Ullvier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

• vier
• vierslekta
• vierfamilien

• Elven, Reidar og Eli Fremstad (2018). Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82. Les hos NTNU.