ullbier

Ullbier er kraftig bygde bier på 6–19 millimeter, hannen ofte større enn hunnen. Farge og mengde behåring varierer mellom arter, men er ofte svart med karakteristiske, gule flekker på siden av bakkroppen. Bena er tett behårede. Ullbier har store kjever (mandibler), og hodet er like bredt som mellomkroppen. Hunnbiene har spesialiserte, tette hår på undersiden av bakkroppen. Hårene, på fagspråket kalt scopa, anvendes for å samle inn pollen. Hos flere arter har hunnene små tenner på innsiden av kjevene.

Lik andre holometabole insekter, har en ullbies livssyklus fire stadier: egg, larve, puppe og ferdig utviklet voksen. Som hos de fleste solitære bier varer en ullbies livssyklus ett år, der det meste av tiden foregår i reiret. Etter at egget har klekket, spinner larven en kokong som den overvintrer i. Den forpupper seg på våren, og om sommeren forlater den utvokste bien reiret.

Lik andre buksamlerbier bruker ullbier tomme hulrom som reir. Hulrommet kan være død ved, hule greiner og insekthotell. Spesielt for slekten ullbier, er at reiret fylles med tett sammenpakkede «ullballer» av dunete plantehår. For å lage ullballene, bruker hunnbiene sine store, tannede mandibler til å skrape og veve sammen plantehår (trikomer) fra ulike blader. Bladene tilhører som regel planter i leppeblomstfamilien. slik som hunderot og ulike arter i svinerotslekta. Arten lammeøre regnes som spesielt populær. De resulterende ullballene er bakgrunnen for artens norske navn.

Når ullballene er klare, flyr hunnbien dem tilbake til reiret. Der benyttes de som tetningsmateriale og til å dele hulrommet inn i ulike avdelinger. I hver avdeling legger hunnbien ett egg og en innsamlet næringspakke av pollen og nektar. Reiret tettes til slutt med en plugg av naturmateriale. I tillegg til plantehår kan andre materialer, slik som gjørme, blader og småstein anvendes av hunnbiene til reirbygging.

Hanner av storullbie er, til forskjell fra de fleste bier, kjent for å være svært aggressive og territorielle. Med et karakteristisk flymønster patruljerer de et utvalgt territorium med blomsterplanter. Flymønsteret består av å stå stille i luften, for deretter å skyte fart om en inntrenger oppdages. Om hannen får tak i inntrengeren, griper han den mellom bena og dreper den med tennene på bakkroppen.

I Europa finnes det totalt 30, og på verdensbasis i overkant av hundre arter ullbier. Slekten har en tilnærmet verdensomspennende utbredelse, og finnes i alle verdensdeler utenom Oseania. I Norge og Sverige er det påvist to arter.

I Norge er det gjort flere observasjoner av småullbie enn av storullbie. Begge artene ser ut til å være tilknyttet kystnære områder langs Oslofjorden, og videre sørover langs kysten mot Agder.

I Norge er både storullbie og småullbie vurdert til LC (livskraftig) på rødlista.

• buksamlerbier
• bier