udødelighet

Artikkelstart

Udødelighet er det samme som evig liv, det at noen (eller noe) er udødelig. Ordet brukes mest i en litt mindre ordrett tolkning, om noen (eller noe) som ikke glemmes. For eksempel: Wagner oppnådde udødelighet gjennom sine operaer.

I religionshistorisk sammenheng kan forestillingen om udødelighet forstås på tre plan:

  1. Udødelighet som er karakteristisk for guddommelige vesener, det vil si en iboende udødelighet.
  2. Den guddommelige natur (og dermed udødelighet) som enkelte utvalgte mennesker oppnår (for eksempel heroer i det gamle Hellas, Kina og så videre).
  3. Menneskenes liv etter døden (men ikke som heroer eller guddommer).

Menneskenes tilværelse etter døden kan bli sett på som mer eller mindre tiltrekkende enn det dennesidige livet. Eksempler på sistnevnte tilfelle er det norrøne Hel og det gammeltestamentlige Sheol. I førstnevnte tilfelle tenkes det ofte å være et skille mellom en tilværelse etter døden, som er lykkelig, og som blir de gode mennesker til del, og en pinefull tilværelse som blir de ondes lodd (for eksempel orfismen, buddhismen, kristendommen).

Skjebnen etter døden avgjøres ofte ved en dom (dommedag). I enkelte religioner tenkes en legemlig oppstandelse å gå forut for dommen (for eksempel i kristendommen og islam); også forestillingen om en sjelevandring kan forenes med læren om en dom (buddhismen).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg