tørrdokk

Tørrdokk er et anlegg som setter skip og andre flytende fartøy, som flytende oljerigger, helt fri av vannet, slik at reparasjoner, ettersyn, bunnskraping og maling kan foretas på de deler av skipet som ellers er under vann. Tørrdokk er én av to vanlige typer dokk, der den andre er flytedokk.

Tørrdokken er et basseng der bunnen ligger lavere enn havnivået og der innløpet kan lukkes med porter eller pongtong. Når portene er åpne er dokken fylt med vann og et skip kan seile inn. Så stenges portene og vannet pumpes sakte ut slik at skipet etter hvert blir stående tørt. Når arbeidet på skipet er ferdig, slippes vannet sakte inn, portene åpnes, og skipet kan seile ut.

En tørrdokk bygges på et passende sted ved sjøkanten, graves eller sprenges ut og utfores gjerne med betong, stein eller tre. Langs midtlinjen ligger kjølblokker av tre som skroget hviler på, og på begge sider finnes støtteblokker som kan justeres etter skipets størrelse og form. I moderne tørrdokker er disse støtteanordningene ofte hydrauliske slik at de raskt kan tilpasses skipet. Det er også blitt vanlig å bygge store skip i tørrdokk, såkalte byggedokker, som har store portalkraner over dokken eller skinnegående kraner på siden av dokken.

Norges største tørrdokk ligger på Hanøytangen ved Bergen. Her ville skipsreder Hilmar Reksten bygge et stort verft for bygging av gigantiske tankskip på 1960-tallet, der dokken skulle måle 100 x 500 meter. Utbyggingsarbeidet ble stanset under skipsfartskrisen på 1970-tallet, men på 1990-tallet ble dokken utvidet til 320 x 125 meter for bygging av fundamenter til oljeplattformer, og den var da en periode verdens største tørrdokk. Dokken brukes fortsatt til vedlikehold av flytende oljerigger.