tømmermann (bille)

Tømmermannen lever på døde eller svekkede bartrær og foretrekker furu, men den kan også gå på gran og noen innførte bartrearter som svartfuru, edelgran og lerk. Larvene lever under barken på de nedre delene av stammer, stubber og de øvre delene av røttene på de døde trærne. De voksne individene er ofte synlige på stubber og steder det lagres ubarket tømmer.

Larvene lever hovedsakelig av å spise den mest næringsrike innerbarken på treet, men det antas at den også kan spise larver fra stor margborer ettersom disse konkurrerer om de samme resursene og tømmermannlarven er betydelig større enn margborerlarven. Som alle biller som lever i død ved spiller tømmermannens larve en viktig rolle i nedbrytning av dødt materiale i skogen. Den voksne tømmermannen spiser også bark, men ikke i like stor grad som larvene.

Hannene slåss om å få pare seg med hunnene og denne slåssingen kan fort ende med knekte antenner. Så fort en av hannene går seirende ut skjer parringen på utsiden av trestammen før hunnen kan starte egglegging. Hunnen graver groper i barken på den delen av stammen med tykkest bark, hvor eggene plasseres enkeltvis i hver sin grop med hjelp av eggleggingsrøret. Hunnen legger også egg inne i inngangshullene fra stor margborer eller andre barkbiller for å enkelt plassere eggene sine under barken. Tømmermannen har fullstendig forvandling som betyr at larven utvikler seg fra egg til et voksent individ via et puppestadium. Larvene lever og utvikler seg inne i barken på den døde stammen, og utviklingen tar vanligvis omtrent 2-3 måneder. Når larvene begynner å bli ferdig utviklet gnager de ut en litt større åpning i barken eller ytterveden som kalles puppekammer. Her forpupper de seg på sensommeren og overvintrer som voksne individer før de kommer ut om våren eller tidlig sommer (april-juni). Ettersom billene er vekselvarme er de avhengig av en viss temperatur før de kommer ut fra barken om våren. Og tidspunktet for når de kommer ut kan variere gjennom utbredelsesområdet. Tømmermannen er i store deler av utbredelsesområdet univoltin, som betyr at det produseres en generasjon med biller per år. I de kaldeste delene av utbredelsesområdet som deler av Sibir kan de være to- eller treårige (semivoltin), da kan det ta to til tre år fra egget blir lagt til den voksne billen er ferdig utviklet.

Tømmermenn kommuniserer både med lyd og kjemisk kommunikasjon i form av feromoner. Denne kommunikasjonen er viktig for å finne en partner for reproduksjon. Ved kommunikasjon over lengre distanse benytter tømmermennene seg av feromoner, mens lyd brukes primært til kommunikasjon over kortere distanse. Tømmermannen bruker også lukt fra trestammene til å finne et passende vertstre hvor eggene kan legges, og de er i stand til å fly over lengre avstander for å finne et passende emne. Det er derfor ikke så uvanlig å finne flere tømmermenn på samme trestamme.