tømmer

Hogsten av tømmer foregår for en stor del maskinelt med spesialkonstruerte hogstmaskiner som feller, kvister og kapper tømmerstokken i lengder som skal ta ut maksimal verdi av stokken, i det som kalles aptering. En transportmaskin, lassbæreren, bringer tømmeret fra hogstplassen til tømmervelta, hvor tømmerbilen henter tømmeret til sagbruk eller treforedlingsindustri.

I 2023 ble det hogd elleve millioner kubikkmeter industrivirke for salg, en nedgang på 500 000 kubikkmeter fra 2022. Det året var det 13 146 skogeiendommer med salg. I alt er det 126 125 skogeiendommer i Norge

Innlandet er det fylket der det avvirkes mest tømmer.

I 2022 stod det 999 millioner kubikkmeter tømmer i de norske skoger – en økning på 9,5 prosent siden 2012

Tabell 1. Hogstvolum i 2020 i noen utvalgte land (fra SSB).

Etter skogbruksloven skal alt virke som går til salg eller industriell produksjon, måles. Målingen utføres av Norsk Virkesmåling, en organisasjon som styres i fellesskap av representanter for kjøpere og selgere (tidligere regionale tømmermålingsforeninger).

Registrering av volum og sortering av virket i kvalitetsklasser skjer etter fastsatte metoder og kvalitetskriterier. Tidligere ble hver enkelt stokk målt enkeltvis samtidig som den ble kvalitetsvurdert. Ofte skjedde det i forbindelse med at tømmerfløtingen ble igangsatt om våren. Nå foretas målingen hovedsakelig på industritomt eller tømmerterminal, en egen oppsamlingsplass for omlasting og videretransport av tømmer.

Det meste av tømmermålingen skjer nå lassvis. På hogstmaskinen blir stammen målt ved at et optisk øye måler diameter, avsmalning og lengde. En egen elektronisk enhet, programmert med oppgjørspriser, gir kappeaggregatet på maskinen beskjed om hvordan stammen skal kappes mest mulig fordelaktig.

Prisen på tømmer av ulik kvalitet og størrelse blir i hovedsak notert som pris per kubikkmeter levert ved bilvei.

Prisnivået varierer over tid med markedsforholdene for industriproduktene. Kjøpere av tømmer er bedriftene i sagbruks- og treforedlingsindustrien, som tallmessig er få i forhold til antall tømmerselgere. I Norge er det rundt 125 000 skogeiendommer, og av disse avvirkes det hvert år tømmer fra 12 000 til 15 000 eiendommer. Et fåtall av skogeierne har direkte kontakt med tømmerkjøperne. For de aller fleste utgjør skogeierorganisasjonene, særlig skogeierforeningene, kontaktleddet til industribedriftene.

Foreningene inngår avtaler om priser og leveringsvilkår med begge partene på markedet (se Norges Skogeierforbund og Norsk Skogbruksforening).

Bruttoverdien på tømmeret som ble solgt i 2023 var på seks milliarder kroner i førstehåndsverdi, en økning på tre prosent fra 2022. I 2019 var førstehåndsverdien av tømmer solgt til industrien i 2019 var 4,8 milliarder kroner.

I 2019 gikk over 40 prosent av salgsinntektene til skogeiere i Innlandet fylke. Skogeierne i vestlandsfylkene Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal fikk til sammen 299 millioner kroner for tømmeret, mens skogeierne i Finnmark, Troms og Nordland fikk 81 millioner kroner.

Den nominelle prisen på tømmer har aldri vært høyere enn i 2023, da skogeierne i gjennomsnitt fikk 546 kroner per kubikkmeter. Med utgangspunkt i den generelle prisstigningen, har ikke tømmerprisen, omregnet til 2023-kroner, vært høyere siden 2007.

• skogbruk
• skogbruk i Norge
• tømmerstokk
• virkesmåling

• Bærekraftig skogbruk i Norge – NIBIO
• Fakta om skogbruk – SSB
• Norsk virkesmåling
• Skogavvirkning for salg – SSB
• Skogeiendommer – SSB