Tårnseiler
Tårnseiler i flukt.
Tårnseiler
Av /Shutterstock.

Tårnseiler, Apus apus, er en art i seilerfamilien. De mørke fuglene med lange, bueformede vinger, kan minne om svaler. En forskjell er at tårnseilere aldri legger vingene inntil kroppen i flukten, slik svalene gjør. Vingene holdes rett utstrakt fra kroppen. Tårnseilere sees nesten utelukkende i flukt hvor de veksler mellom raske, dype vingeslag og lange glideflukter.

Faktaboks

Også kjent som
tårnsvale
Vitenskapelig navn
Apus apus
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Ingen andre fugler er så suverent tilpasset et liv på vingene som seilerne. Tårnseilerne henter all mat fra lufta og kan til og med sove, pusse fjærdrakten og pare seg i flukt. Også mye av reirmaterialet hentes i lufta. Det er beregnet at en tårnseiler flyr rundt 200 000 km per år, noe som tilsvarer mellom fire og fem ganger rundt jorda. De er også tilpasset å fly i stor høyde ved at hemoglobinet gir optimal levering av oksygen selv under lavt lufttrykk.

I Norge er tårnseileren vesentlig knyttet til byer og tettsteder og er relativt vanlig over det meste av landet.

Utbredelse

Tårnseileren hekker i det meste av Europa og østover gjennom Russland til Stillehavet, nord til og med Bajkalsjøen, og sørover til Sentral-Kina. Den overvintrer i Afrika, hovedsakelig sør for ekvator. En nærstående underart finnes i Iran, Mongolia og Vest-Kina. Tårnseileren er relativt vanlig i Sør-Norge, mest tallrik i de østlige landsdeler til Trøndelag, mer fåtallig i Nord-Norge og på Vestlandet. Norsk Ornitologisk Forening har beregnet at det hekker mellom 35 000 og 75 000 par i Norge. Bestanden har vært relativt stabil i perioden 1996–2019.

Bygning

Tårnseiler
Tårnseiler som sitter på en stokk.
Tårnseiler
Av /Shutterstock.

Tårnseileren er brunsvart med gråhvit strupe. Med en lengde på rundt 18 cm og en vekt på om lag 40 gram, er tårnseilerne tydelig større enn svalene, som de ofte ses sammen med. Vingenes spennvidde er gjerne 40–50 cm, noe som er langt i forhold til kroppslengden. Stjerten er kløftet og forholdsvis kort. Nebbet er svart, flattrykt og bredt ved basis. I likhet med de øvrige seilerne har tårnseileren «klamrefot»; alle fire tærne er vendt framover og har krumme og kvasse klør, godt egnet til å holde seg fast på loddrett berg, trestammer eller vegger. Ungfuglene ligner de voksne, men er mørkere og har lys panne og hvitere strupeflekk.

Takket være sin fullkomne strømlinjeform er tårnseilernes flukt betydelig mer energibesparende enn de fleste andre fuglers. Kroppen er strømlinjeformet til den grad at øynene er plassert i forsenkninger på siden av hodet, noe som reduserer luftmotstanden. Øynene er beskyttet av små stive fjær som gir fuglene muligheter til å jakte også i sterkt motlys. Nebbet er kort, men bredt ved basis slik at flygende insekter og edderkopper «håves» inn i et stort gap. Den viktigste tilpasningen er trolig at vingene har en meget lang hånd, men kort arm, noe som gir vingene stivhet og bueform. Den unikt lange og smale vingeformen er også ypperlig formet for glideflukt, noe som reduserer nødvendigheten for stor brystmuskulatur.

Levevis

Tårnseiler. Som andre seilere tilbringer tårnseilere mesteparten av tiden i luften. De lange, spisse vingene – som er ypperlige flygeredskaper – er dårlig egnet til å lette med, så de unngår å sitte på bakken.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Som nevnt er tårnseileren tilpasset et liv på vingene. De sanker mat i lufta og kan sove på vingene.

De brune beina har kvasse klør som gjør at fuglene kan holde seg fast på loddrette flater. Leggen er imidlertid så kort at fuglene ikke kan stå på eller lette fra bakken. På grunn av de lange vingene må seilerne derfor kunne lande direkte i eller kloss ved reiråpningen.

De voksne fuglene overnatter mest i reiret, men i løpet av reirperioden overnatter de gradvis mer i lufta. Unge ikke-hekkende tårnseilere holder seg gjerne i høyder mellom 1000 og 2000 meter, skjønt overnatting i 3000 meters høyde er registrert. Ved nattetider er flygehastigheten rundt 30 km/t. Da veksler fuglene mellom glideflukt og rolige vingeslag, særlig i svak vind med oppdrift. Når de farter rundt på næringssøk, er farten atskillig høyere, mellom 30 og 90 km/t.

Vandringer

Tårnseileren er en trekkfugl som kommer sent, oftest i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Europeiske tårnseilere drar til Sør-Afrika allerede i august–september der de lever som luftbårne nomader, alltid på veg mot områder der regn har falt og satt fart på insektlivet.

Låt

Tårnseilere holder kontakt med hverandre med karakteristiske, gjennomtrengende og kraftige ringende srriiirr mens de jager utrettelig fram og tilbake.

Forplantning

Apus apus

Unge av tårnseiler, Apus apus. Foto fra: Kværkeby, Midtsjælland, Danmark

Tårnseiler med unger
Tårnseiler i reiret med to unger.
Tårnseiler med unger
Av /Shutterstock.

Tårnseilerne bygger vanligvis reir under takstein eller i murhull på bygninger og finnes derfor mest i byer og tettsteder. Paret er sammen om å bygge reiret, og begge foreldre ruger de to, mer sjelden tre, hvite eggene i 18–27 døgn, kortest tid i godt vær med nok mat.

Ungene klekkes nakne og mates med en sammenkittet klump av insekter og edderkopper som foreldrene gulper opp rett i gapet på ungene. I gunstig vær med god fangst, kan foreldrene komme med mat til ungene én gang hver halvtime.

En sjelden detalj er at spyttkjertlene øker sterkt i volum i hekketida. Fuglene behøver mye spytt for å kitte sammen reirmateriale som samles i flukt og for å pakke sammen insektfangsten til en bolle som skal gis til ungene. En slik bolle kan inneholde opptil 1000 insekter og veie mellom ett og to gram.

Ungene holder seg lenge i reiret, typisk seks til åtte uker, i dårlig vær enda lenger. Da må de klare seg uten mat i lange perioder. Reirungene kan bli svært fete, noe som er viktig for å kunne overleve i dårlig vær med lite insekter. Under gode betingelser vokser de raskt. Omtrent én uke før de er klare til å forlate reiret, slutter foreldrene å mate dem. Da veier de 25 prosent mer enn de voksne – en tilpasning til varierende næringstilgang.

Umiddelbart etter at ungene har forlatt reiret er de uavhengige av foreldrene. I dårlige perioder må de imidlertid ofte klare seg uten mat i lange perioder. I likhet med de voksne fuglene går de inn i en dvalelignende tilstand med alle kroppsfunksjoner på sparebluss. Kroppstemperaturen kan synke fra normalt 42 °C til rundt 20 °C. Det har hendt at tårnseilerunger har sultet i åtte til ti døgn med et vekttap på omkring 50 prosent, og likevel klart seg, men mange unger dør av kulde og sult. Det siste gjelder særlig for tårnseilere i nord. Allerede i august må unge og gamle være reiseklare. Kulde reduserer insektrikdommen og tårnseilernes trivsel.

Næring

Næringen består av luftbårne insekter, opptil tolv millimeter, i stor grad tovinger, bladlus og biller samt små edderkopper som fuglene håver inn i sitt påfallende store gap. Når lavtrykk kommer inn over hekkeplassen med regn og vind, forsvinner insektene, og mange tårnseilere forlater området og drar mot sørøst. Når de har sluppet unna det verste regnet og vinden, vender de mot vest og fortsetter til stormen har passert nord for dem slik at de kan vende hjemover på baksiden av stormen. Da kan de ha tilbakelagt opptil 2000 km før de er tilbake på hekkeplassen. Når sol og varme igjen kommer, flyr de hjem og fortsetter å mate ungene, som forhåpentligvis har overlevd krisen. Andre tårnseilere kan oppholde seg i reiret i flere dager hvis været er dårlig. Fuglene reduserer da stoffskiftet og senker kroppstemperaturen.

Alder

Tårnseilerne kan bli gamle. Den eldste kjente fugl ble 21 år og 1 måned. Det var en fugl som ble funnet i Sverige sterkt svekket etter kaldt vær. En fugl funnet i Sveits ble 21 år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

tårnseiler
Apus apus
Tidligere vitenskapelig navn
Apus apus apus
Artsdatabanken-ID
3542
GBIF-ID
5228676

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg