Typografiske stilperioder er historiske epoker der noen idéer var utbredt og inspirerte de estetiske uttrykkene innen skrift og typografiske komposisjoner.

Stilepokene varierer etter hvilken teknologi og filosofi som var dominerende og som inspirerte designerne i den tiden skriften ble skapt. Det kan også være en historisk pastisj hvor en designer har latt seg inspirere av kunst og håndverk fra en periode for å utvikle en skrift lenge etter at den historiske perioden er over.

Typografiske stilperioder kommer til uttrykk gjennom utvikling av skriftsystemer, oppfinnelser innen reproduksjonsteknologi og utvikling av media. En æra og dens idéer defineres av områdene de ble etablert i, og designteoriene som var ledende.

Den skriftformen Johan Gutenberg brukte som forbilde for den første støpte trykkskrift, var gotisk skrift. Den første utgaven av hans bibel ble satt med Textur skriftsnitt, og senere utviklet han til sammen fire forskjellige typesnitt, blant annet en fraktur.

I renessansen innførte de italienske humanistene en ny måte å skrive på som liknet mer på håndskrift og framsto mer naturlig. Denne ble kjent som «cursiva humanistica». Den skrå skriften inspirerte til et bredt spekter av kursivskrifter kalt humanistisk minuskel.

Eksempler på skriftdesign og skriftdesignere fra noen forskjellige epoker er:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.