Ut fra den tanke at de forskjellige individer av samme art så å si har fått det samme preg, er type i filosofisk språkbruk blitt anvendt på innbegrepet av de artsegne kjennetegn, og om et individ som har disse trekk. Om personer brukes type derfor også om de forskjellige individer i en gruppe som kan karakteriseres ved særlige, især ytre, trekk («mennesketype»). Den typologiske tenkemåte har spilt en stor rolle i blant annet sosiologiens utvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.