Ut fra den tanke at de forskjellige individer av samme art så å si har fått det samme preg, er type i filosofisk språkbruk blitt anvendt på innbegrepet av de artsegne kjennetegn, og om et individ som har disse trekk. Om personer brukes type derfor også om de forskjellige individer i en gruppe som kan karakteriseres ved særlige, især ytre, trekk («mennesketype»). Den typologiske tenkemåte har spilt en stor rolle i blant annet sosiologiens utvikling.