Tynnfilm er et materiale som er noen få mikrometer tykt eller enda tynnere, og som er deponert på et annet materiale, som kalles substrat

Fordi en tynnfilm har tykkelse i nanoskala, er den klassifisert som et to-dimensjonalt materiale. På grunn av den ekstremt lille tykkelsen vil tynnfilmer ha kvantemekaniske effekter i denne ene retningen. 

Tynnfilmer blir i dag brukt i halvlederkomponenter og som belegg på overflater. Noen eksempler på bruksområder der tynnfilmen brukes som en halvlederkomponent er solceller og optiske komponenter som speil og linser.

Belegg av tynnfilmer har mange ulike bruksområder. Blant annet brukes de som antirefleksbelegg og for belegging av glass, lakk og annet materiale for å hindre korrosjon, friksjon eller oksidering. 

Det finnes mange forskjellige måter å deponere en tynnfilm på substratet på. Én metode innebærer at tynnfilmer blir dannet som en kontinuerlig prosess på et substrat, der atomene absorberer, nukleerer, og gror for å danne en tett film. I denne deponeringsprosessen er det tre steg: produksjon av atomære, molekylære eller ioniske byggesteiner, transport av disse byggesteinene til substratet gjennom et medie, og deretter kondensering på substratet, enten direkte eller via en kjemisk reaksjon.

Noen eksempler på deponeringsmetoder er fysisk gassdeponering (Physical Vapour Deposition, PVD) og kjemisk gassdeponering (Chemical Vapour Deposition, CVD).  

  • Gabor L. Hornyak et al: Introduction to Nanoscience and Nanotechnology, 2009, Taylor and Francis Group, LLC
  •  Milton Ohring: Material Science of Thin Films, 2002, Academic Press

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.