Har tverrstripet muskulatur som forløper i alle retninger, dekket av slimhud. De fleste tungemusklene springer ut fra skjelettet (underkjeven, tungebenet og tinningbenet) og fester seg under tungeslimhuden, mens noen ligger i sin helhet i tungen. Den delen av tungen som vender mot ganen, kalles tungeryggen, den bakre delen mot svelget kalles tungeroten. Tungeryggen har tykk slimhud, tett besatt med følepapiller. Mellom disse og langs sidekantene av tungen ligger større smakspapiller med smaksløk, sanseorganene som mottar smaksinntrykk. Tungeroten har tynnere slimhud uten papiller, men med samlinger av lymfatisk vev, «tungemandelen». Fra tungeroten går slimhuden over til strupelokket i tre folder.

I gropene mellom foldene kan fiskeben eller andre spisse fremmedlegemer sette seg fast. Slimhuden på tungens underside er tynn og danner i midtlinjen tungebåndet ned til gulvet i munnhulen. I og omkring tungen ligger noen store og mange små spyttkjertler. Tungen utmerker seg ved stor bevegelighet og stor følsomhet. Mest følsom er tungespissen. Tungen har en mangesidig funksjon: Den medvirker ved tygging og svelging og er avgjørende for dannelse av lyd og tale. Vår smakssans er knyttet til tungen.

Undersøkelse av tungen er et viktig diagnostisk hjelpemiddel. Forskjellige sykdommer (f.eks. skarlagensfeber og anemier) gir tungen et karakteristisk utseende. «Belagt tunge», vanlig ved fordøyelsesforstyrrelser, skyldes at overflateepitelet ikke blir avstøtt som normalt, men hopes opp og tilblandes mikroorganismer og matrester.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.