Trål er et fiskeredskap der fisk ledes inn i en traktformet pose. Fangstprosessen kalles tauingen eller halet, og en tauing kan vare fra noen få minutter ved store tettheter til flere timer i noen fiskerier. Uansett tråltype fungerer trål etter sileprinsippet, og redskapet slepes gjennom sjøen etter et spesialbygd fiskefartøy (tråler).
Trålens fangstkapasitet kan variere fra noen få hundre kilo per hal, for eksempel i et kystrekefiske med bunntrål, og opptil flere hundre tonn for eksempel i flytetrålfiske etter kolmule.
Variasjonen i konstruksjon og anvendelse av trål er stor verden over. Bortimot 25 prosent av verdens villfiskfangst kommer fra bunntrålfiske. Variasjonen spenner over alt fra små trålnøter som for eksempel slepes med seildrevne katamaraner, kanoer med påhengsmotor, traktor, hester eller hunder, opptil store trålnøter med en diameter på 3500 meter som slepes over bunnen av 100 meter lange hekktrålere, med over 6000 hestekrefter (HK) motorkraft.
Forskning utført blant annet ved Havforskningsinstituttet, viser at fiske med bunntrål påvirker havbunnen og organismene som lever der. Tråldørene kan lage inntil 30 centimeter dype spor på havbunnen. Skader på korallrev som følge av bunntråling er veldokumentert, mens andre effekter og langtidsvirkninger av bunntråling avhenger både av bunntype, økologiske og oseanografiske forhold og hvordan fisket utøves. Nyere forskning viser at de negative klimaeffektene av bunnpåvirkningen er mer usikre enn det som tidligere har vært hevdet.
Kommentarer (1)
skrev Ola Inge Grønnevet
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.