Tro brukes både i filosofi og dagligtale i to uforenlige betydninger:

A) Svakere grad av viten. Hvis jeg vet noe, så tror jeg det også, mens jeg godt kan tro noe uten å vite det. Tro er da knyttet til sannsynlighetsbegrepet (antagelse, formodning, gjetning), mens viten er knyttet til sannhetsbegrepet. Det er et problem at selv den sikreste tro ikke gir noen garanti for at det man tror er sant, mens noe godt kan vise seg å være sant selv om det har vært betvilt av alle, det vil si ikke trodd av noen.

B) Begrepet kan også brukes slik at tro og viten utelukker hverandre. Troen har da sin plass først og fremst der hvor viten er utelukket: man kan ikke samtidig tro og vite samme ting. Religiøs tro forstås noen ganger på denne måten uansett om den helt (som hos Thomas Aquinas), delvis eller overhodet ikke holdes for å innebære en akseptering av sannheter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

5. september 2017 skrev Leif Eric Fredheim

Jeg vil bare si at dette er en fabelaktig artikkel, som tydelig forklarer forskjellen mellom to ofte forvekslede betydninger av begrepet 'tro'. Det hersker ofte en begrepsforvirring i samtaler om tro og viten (epistemologi) hos mannen i gata, særlig når det snakkes om vitenskap og religion om hverandre. På engelsk bruker man begrep som 'belief' og 'faith' for å skille mellom to ulike former for tro, men på norsk og i andre germanske språk har vi kun ett ord som jobber for hardt. Takk for denne konsise beskrivelsen. Jeg bruker den ofte.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.