tresteg – Store norske leksikon

Tresteg er en øvelse i utendørs og innendørs friidrett. Etter tilløp av valgfri lengde og sats fra en satsplanke består hoppet av et hink med landing på satsfoten, fulgt av et skritt med landing på den andre foten og til slutt et lengdehopp ut i en hoppgrop. Det gjelder å oppnå størst mulig samlet lengde.

Faktaboks

Etymologi: tresteghopp

Tilløpsbane, satsplanke og hoppgrop er som i lengdehopp, men avstanden fra planken til enden av gropen skal være minst 21 meter. Registrering av overtramp, måling av hopplengde og rangering av deltakere er også som i lengdehopp.

Historikk

Tresteg i moderne form ble utviklet i Irland mot slutten av 1800-tallet. Opprinnelig satset man på samme ben i alle tre delsprangene, eller man skiftet satsben for hvert hopp.

Tresteg ble olympisk øvelse i Athen i 1896, for kvinner i Atlanta i 1996. Testeg er nå også øvelse i EM og VM innendørs og utendørs i friidrett. For kvinner noteres offisielle rekorder fra 1990, og tresteg var internasjonal mesterskapsøvelse for kvinner første gang i VM i Stuttgart 1993. NM i tresteg er arrangert fra 1898, for kvinner fra 1991. Edvard Larsen tok OL-bronse i øvelsen i London 1908. Tresteg uten tilløp var OL-øvelse i Paris i 1900 og i St. Louis i 1904.

Rekorder

Verdensrekorden for menn utendørs er 18,29 meter, satt i 1995 av Jonathan Edwards fra Storbritannia i 1995 og for kvinner er rekorden 15,67 meter, satt i OL i Tokyo i 2021 av Yulimar Rojas fra Venezuela.

De norske utendørsrekordene er for menn 17,27 meter, satt i 1999 av Ketill Hanstveit og for kvinner er rekorden 13,83 meter, satt i 1999 av Lene Espegren.

Les mer i Store norske leksikon

friidrett

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Hopp

Jørn Sundby