Tresteghopp, øvelse i utendørs og innendørs friidrett. Etter tilløp av valgfri lengde og sats fra en satsplanke består hoppet av et hink med landing på satsfoten, fulgt av et skritt med landing på den andre foten og til slutt et lengdehopp ut i en hoppgrop. Det gjelder å oppnå størst mulig samlet lengde. Tilløpsbane, satsplanke og hoppgrop er som i lengdehopp, men avstanden fra planken til enden av gropen skal være minst 21 m. Registrering av overtramp, måling av hopplengde og rangering av deltakere er også som i lengdehopp.

Tresteg i moderne form ble utviklet i Irland mot slutten av 1800-tallet. Opprinnelig satset man på samme ben i alle tre delsprangene, eller man skiftet satsben for hvert hopp. Tresteg ble olympisk øvelse i 1896, for kvinner i 1996. Nå også øvelse i EM og VM innendørs og utendørs. For kvinner noteres offisielle rekorder fra 1990, og tresteg var internasjonal mesterskapsøvelse for kvinner første gang i VM 1993. NM i tresteg er arrangert fra 1898 (kvinner 1991). Edvard Larsen tok OL-bronse i øvelsen i 1908. Tresteg uten tilløp var OL-øvelse i 1900 og 1904.

Per 25. aug. 2011 er verdensrekorden for menn utendørs 18,29 m (Jonathan Edwards, Storbritannia, satt i 1995) og for kvinner 15,50 m (Inessa Kravets, Ukraina, satt i 1995). De norske utendørsrekordene er for menn 17,27 m (Ketill Hanstveit, 1999) og for kvinner 13,83 m (Lene Espegren, 1999).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.