Betegnelse på avtrykket som fremkommer ved denne tresnitt som teknikk.

Tresnittet er et høytrykk, dvs. at de partier som skal avgi farge, er opphøyd, i motsetning til dyptrykk, hvor de innrissede linjer gir avtrykket. Tresnitt krever ikke det sterke press som dyptrykket og har derfor heller ikke dettes platekant. Til trykk brukes en treplate av langved (kirsebærtre, pæretre, lønn, lind el. bjørk) som skjæres med kniv, stemjern og huljern. Brukes endeved, fortrinnsvis av hardere tre (f.eks. buksbom), og spissere instrumenter til å risse linjene inn i treet med, kalles teknikken xylografi.

Trykkingen av tresnitt kan foregå for hånden eller med trykkpresse. Fargen valses inn og må ha en slik konsistens at den ikke trenger ned i de utskårne eller graverte partier. Papiret kan være tørt; tykkere papir fuktes og legges over den innfargede stokken og presses ned ved såkalt «avklapning». Man kan også trykke tresnitt med flere farger. I alminnelighet brukes da en stokk for hver farge, men hvis fargene ligger helt atskilt, er det mulig å farge inn en og samme stokk med flere farger. Eventuelt kan også stokken deles opp etter de linjer som avgrenser de forskjellige fargeplan. Hver del blir da innfarget for seg og deretter lagt sammen i en ramme for trykkingen. Se også fargetrykk.

Tresnittet er den eldste grafiske trykketeknikk vi kjenner til. De eldste bevarte tresnitt stammer fra Kina 868 e.Kr., og de eldste bevarte europeiske tresnitt stammer fra 1300-tallet. Tresnittets blomstringstid var på 1500-tallet, da det ble dyrket av tidens ypperste kunstnere: Albrecht Dürer, Hans Holbein d.y., Lucas Cranach, Hans Baldung m.fl. På 1600- og 1700-tallet ble det nesten helt fortrengt av kobberstikket. En endring i dette kom med xylografiet, som ble tatt i bruk ca. 1760 og særlig utviklet av Thomas Bewick i England. Som kunstnerisk uttrykksmiddel fikk tresnittet en renessanse med kunstnere som Paul Gauguin og Edvard Munch, inspirert bl.a. av de japanske fargetresnitt, som ble kjent i Europa fra ca. 1850. Også Kina har en tradisjonsrik tresnittkunst som imidlertid hovedsakelig er blitt anvendt til gjengivelse av malerier. Tresnittet har etter hvert vunnet stor popularitet, ikke minst i Norge, der det særlig er blitt dyrket av kunstnere som Nikolai Astrup, Paul René Gauguin, Ludvig Eikaas og Niclas Gulbrandsen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. september 2011 skrev ingunn kristiansen

jeg kan ikke se å finne noe skrevet vedrørende grafiker og billedkunstner rolf martin kristiansen i dette leksikonet...denne kunstneren sto i gyldendals leksikon i alle år.var elev/v statens kunstakademi og ble hovedsaklig kjent for sine meget dyktige tresnitt.i div.aviser ble han i sin tid kallt for 'den nye munch'jeg er i besittelse av disse utallige skriverier i avisene.den gang fantes ikke hans like.f: moss 1906 d:1988stavanger.er bla. i stenersen samlingen,utstillinger i inn/utland ect.i senere tid ble d oljemalerier han la til sitt hjerte,og ble på 'folkemunne'fremstillt som den blå kunstner.hvordan kan det ha seg at denne kjente og ¨høytstående kunstneren plutselig bare forsvant bort fra norsk kunsthistorie... ?arbeidets art var mangfoldig,tresnitt,oljemaling særskilt i abstrakt form,landskaper,portett,akt ect...og en kolør vi ikke så maken til på den tid.han korresponderte med gabriel scott i sin tid, brevene har jeg i min samling, og rolf kristiansen er beæret i disse, gabriel scott kjøpte tidlig hans arbeider kunstneren var knapt ferdig med sin utdanning da.dette bør opprettes i leksikonet,en kunstner av rang som blir borte vekk i historien som var og er.how come...noe frustrert og mange med meg,en utelater ikke uten videre opplysninger som i sin opprinnelse ble trykket i leksikon.til orientering.mvh.dagni

5. oktober 2011 svarte Georg Kjøll

Hei Dagni. Takk for innspill om Rolf Martin Kristiansen. Denne kunsteren er ikke omtalt på snl.no i dag, og vi har ingen umiddelbare planer om å inkludere ham i vår artikkelbase. Men du finner en fin artikkel om Kristiansen i Norsk Kunstnerleksikon. Dette leksikonet vil også bli tilgjengelig på nett i nær framtid, ifølge fagansvarlig Sidsel Hellisesen.

Med vennlig hilsen,

Georg Kjøll
Redaktør

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.