trehummer

Dryococelus australis er store insekter med kraftige bein, og arten regnes med sine 15 centimeter, og 25 gram hos voksne individer, for å være den største blant pinnedyrene. De er avlange i formen og vingeløse, men de kraftige beina egner seg til å løpe fort med. Arten tilhører de hemimetabole insektene, det vil si at nymfer likner på sine fullt utviklede artsfrender (imago). Individene kan leve i 12–18 måneder.

Reproduksjonsbiologien er noe uvanlig for insekter. Hanner og hunner ser ut til å forme stabile bånd, der hannen følger hunnen og tilpasser sin aktivitet til henne. De er i stand til å formere seg både kjønnet og ukjønnet (partenogenese), noe som kan ha vært nøkkelen til artens overlevelse i marginale habitat i perioden etter 1920.

Hunnene legger vanligvis ansamlinger på ti egg, og produserer rundt 300 egg i løpet av livet. Eggene legges i utgravninger på bakken. Ut av hvert egg klekkes en grønn nymfe, som i løpet av sju måneder utvikler seg til det mørke voksne individet.

Fargene gjenspeiler når dyrene er aktive. Den grønne nymfen er mest aktiv om dagen, og søker skjul i den grønne vegetasjonen, mens de voksne individene er nattaktive, der den svarte fargen bidrar til at dyrene går i ett med nattemørket. På Lord Howe-øya skjulte de voksne individene seg i store hulrom i levende trestammer om dagen. På Ball's Pyramid finnes det ikke trær, og adferden derfra er mindre kjent. Trehummere er vegetarianere og spiser i sin nålevende lokalitet kun blad fra en lokal busk av arten Melaleuca howeana.

På Lord Howe-øya var pinnedyrkjempen et vanlig syn før år 1918, og den ble ofte brukt av fiskere som agn. I 1918 gikk dampskipet SS Makambo på grunn utenfor øya og noen svartrotter kom seg i land. Rottene ble fort tallrike og forsynte seg grovt av pinnedyrpopulasjonen som på kort tid ble utryddet. Siste individ på Lord Howe-øya ble sett i 1920.

I 1964 rapporterte imidlertid noen klatrere at de hadde funnet et dødt eksemplar etter en klatretur på Ball’s Pyramid, men først i 2001 greide en forskningsekspedisjon å finne levende eksemplarer som senere ble bekreftet å tilhøre arten Dryococelus australis. I 2003 ble to par av insektene fanget, der det ene ble gitt til en privat oppdretter, og det andre til et reproduksjonsprogram i Melbourne Zoo. Avlsprogrammet så ut til å skulle mislykkes, fordi hunnen ble syk, men de fikk kontroll på sykdommen og populasjonen i fangenskap teller i dag mange tusen individer, som er spredt til flere avlsprogram rundt om i verden. Den endelige planen er å reetablere populasjoner av pinnedyrkjempen på Lord Howe's Island.

Populasjonsstørrelse på Ball's Pyramid er ifølge rødlista til IUCN (International Union for Conservation of Nature) ukjent, mens Melbourne Zoo regner med at den ville populasjonen kun teller mellom 20 og 30 individer. En så liten populasjon med smal diett og liten utbredelse må regnes som svært sårbar. Tilfeldige hendelser, menneskelig påvirkning og avhengighet av én enkelt planteart regnes i tillegg til insektsamlere som de største truslene mot den ville populasjonen. På grunn av liten genetisk variasjon må arten også regnes som lite tilpasningsdyktig til endringer i det økologiske systemet.

Dryococelus australis er ifølge IUCN listet som svært truet.

• leddyr
• insekter
• pinnedyr

• Trehummer klekker fra Zoos Victoria
• IUCNs rødliste: Trehummer
• Krulwich wonders: «Six legged giant finds secret Hiedeaway, hides for 80 years»