vedanatomi – Store norske leksikon

Vaskulært kambium avlegger sekundært vedvev innover og sekundært silvev utover - mellom barken og veden, bokstavelig talt.

Vaskulært kambium i eik

Av Fekete Tibor/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Vedanatomi er læren om vedens oppbygging og struktur.

I tverrsnitt, fra innerst til ytterst, består veden av marg, vedvev (xylem), kambium, silvev (floem) og bark.

Kunnskap om vedens anatomi kan brukes til å identifisere ulike treslag og til å vurdere ulike kvaliteter ved trevirket, slik som tetthet og mekaniske styrkeegenskaper, impregneringsevne og motstandsevne mot sopper.

Cellestrukturen til trevirke er preget av at vedvevet i yteveden er ledningsbane for vann og næringsstoffer mellom røttene og krona i levende trær, og de fleste cellene er døde og orientert i stammens lengderetning. Noen celler er organisert i radielle grupper som kalles for margstråler.

Bartrær

Bartrærnes vedanatomi preges av trakeider, langstrakte celler som er orientert i stammens lengderetning. Tykkelsen på trakeidenes cellevegg varierer avhengig av når de er dannet i veksesongen, og dette danner årringer som er typiske for bartrærne.

Løvtrær

Løvtrærne inneholder flere celletyper enn bartrærne, og de har større variasjon i vedanatomien. Den mest synlige forskjellen er at løvtrærne inneholder vedrør, men de inneholder også flere celletyper, som gjerne kalles fiber som en samlebetegnelse. Fibrene er betydelig kortere enn bartrærnes trakeider. Noen løvtrær, slik som eik, ask og alm, er ringporet og har betydelig større vedrør i starten av årringen enn i slutten av årringen. Dette gir tydelige årringer. De fleste løvtrærne er spredtporet og har mindre synlige årringer.

Les mer i Store norske leksikon

Bartrærnes vedanatomi preges av trakeider, langstrakte celler som er orientert i stammens lengderetning. Tykkelsen på trakeidenes cellevegg varierer avhengig av når de er dannet i veksesongen, og dette danner årringer som er typiske for bartrærne. Rødfargen på celleveggene kommer av fargestoffet safranin. Safranin er et kationfargestoff som brukes til å farge lysmikroskopisnitt. Safranin binder seg til celler som inneholder lignin, slik som sklerenkym, vedrørselementer og trakeider.

Tverrsnitt av gran

Av Geir Vestøl/NMBU.

Lisens: Begrenset gjenbruk
De fleste løvtrærne er spredtporet og har mindre synlige årringer. Bildet viser tverrsnitt av bjørk. Rødfargen på celleveggene kommer av fargestoffet safranin. Safranin er et kationfargestoff som brukes til å farge lysmikroskopisnitt. Safranin binder seg til celler som inneholder lignin, slik som sklerenkym, vedrørselementer og trakeider.

Tverrsnitt av bjørk

Av Geir Vestøl/NMBU.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Noen løvtrær, slik som eik, ask og alm, er ringporet og har betydelig større vedrør i starten av årringen enn i slutten av årringen. Dette gir tydelige årringer. Bildet viser tverrsnitt av eik. Rødfargen på celleveggene kommer av fargestoffet safranin. Safranin er et kationfargestoff som brukes til å farge lysmikroskopisnitt. Safranin binder seg til celler som inneholder lignin, slik som sklerenkym, vedrørselementer og trakeider.

Tverrsnitt av eik

Av Geir Vestøl/NMBU.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skogbiologi

Lars Sandved Dalen

Dr. scient., NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi