Fibrene ligger som rørstumper, stort sett i treets lengderetning. Yteveden sørger for vanntransport til kronen, og har vannfylte celler. Kjerneveden er satt ut av funksjon og har luftfylte celler. I fersk ved er derfor yteveden tyngre enn kjerneveden. Når trevirke tørker, forsvinner vannet i cellerommet først, uten at dette påvirker treets dimensjoner. Går tørkingen lenger enn til dette nivå som kalles fibermetningspunktet (ca. 30 % fuktighet), vil det resultere i at celleveggen og dermed trestykket krymper. Tilsvarende vil det svelle om det tar opp fuktighet. Se likevektsfuktighet. Disse dimensjonsendringer ved varierende fuktighet er årsak til en rekke problemer ved anvendelsen av tre, men bevegelsene kan i de fleste tilfeller forutberegnes, se diagram.

Tre er i forhold til sin vekt like sterkt som godt stål. Styrkeegenskapene for feilfritt tre er først og fremst bestemt av celleveggenes tykkelse. Tungt tre er derfor sterkere enn lett tre under forutsetning av at fuktigheten er lik. Tre er ellers sterkere jo lavere fuktigheten er.

I konstruksjonsdimensjoner vil trevirkets styrke være redusert av kvist og andre virkesfeil, og er gjerne sortert i styrkeklasser på basis av slike virkesfeil.

Treets holdbarhet i tørr tilstand er meget god (jfr. våre stavkirker), under forhold der det er gunstige vilkår for sopper, insekter og sjødyr (pælemark, pælekreps) kan det brytes ned temmelig raskt dersom det ikke er spesialbehandlet, se treimpregnering. Treet har en rekke andre særpregede egenskaper, både fordelaktige og mindre fordelaktige. Spesialegenskaper for bestemte formål kan man også ofte finne ved å velge bestemte treslag der de ønskede egenskaper er til stede i utpreget grad.

Om treet som religiøst og mytisk symbol, se trekult.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.