traumatisk aksonal skade

Traumatisk aksonal skade kommer helst etter skader med høy energi, for eksempel trafikkulykker eller fall fra stor høyde. Skademekanismen er typisk rask eller brå fartsendring av hjernen kombinert med rotasjon. Aksonal skade kan også sees etter sportsulykker med høy energi, for eksempel ski- eller sykkelulykker.

Aksoner som strekkes i forbindelse med skaden svulmer opp og vil siden enten repareres etter en tid, eller det tilkommer en irreversibel skade som gir brudd i aksonet (såkalt aksotomi). Brudd i aksonet fører til skade på forbindelser mellom nerveceller eller nettverk av nerveceller.

Skader sees hyppigst på aksoner i storhjernen, i hjernebjelken (corpus callosum) eller i hjernestammen.

Selv om strukturell aksonal skade ikke kan stadfestes sikkert uten ved obduksjon, stilles diagnosen ved moderne bildediagnostikk. Små punktformede blødninger på CT kan tyde på traumatisk aksonal skade, men den diagnostiske følsomheten er langt bedre med MR. Hos pasienter med traumatisk aksonal skade er det derfor ofte dårligere samsvar mellom funn på CT-bilder og pasientens våkenhetsnivå etter skaden, enn med MR-undersøkelse. MR-undersøkelser vil da være diagnostisk avklarende. MR kan imidlertid noen ganger være krevende å gjennomføre på en trygg måte i akuttfasen ved alvorlige skader.

På MR sees ofte flere små skadde områder i hjernens hvite substans. Mange av TAI-skadene har småblødninger som kan fremstilles ved spesielle MR-bilder (MR-sekvenser) som er følsomme for rester av blod (jern).

TAI kan graderes etter hvor i hjernen MR-lesjonene sitter og graderingen er til en viss grad knyttet til prognose. TAI i hjernestammen er forbundet med dårligst prognose. Forløpet etter hodeskader med TAI viser likevel stor variasjon og det er vanskelig og usikkert å anslå fremtidig funksjonsnivå på individnivå basert på TAI-forandringene.

Det finnes ingen spesifikk behandling ved traumatisk aksonal skade, men de fleste pasienter har behov for rehabiliteringsopphold i forløpet.

• hodeskade
• nevrokirurgi