Trapp er en bygningsdel som formidler gangtrafikken mellom nivåer/etasje i forskjellig høyde ved en rekke av horisontale trinn, som oftest med lik innbyrdes høydeforskjell. Trappens inntrinn sammen med trinnhøyden (opptrinnet) bestemmer trappens stigningsvinkel. For en vanlig trapp gir inntrinn på 250–270 mm sammen med trinnhøyde på 150–180 mm en behagelig gangrytme.

Faktaboks

En vanlig regel er at trappens stigning ikke må overstige 45° målt langs trappens midtlinje. En regel for gunstig stigningsforhold (trappeformelen) sier at summen av inntrinnets dybde og to ganger trinnhøyden skal utgjøre 63–64 cm. Dersom den totale nivåforskjell er stor (mer enn 3,3 meter), avbrytes gjerne trappens forløp av en eller flere hvileplasser (reposer) som overgang til nytt retningsforløp.

Trapper kan gis en meget variert utforming; rettløpet, svunget eller helt korketrekkerformet (vindeltrapp) eller dobbelttrapp. De kan være utført som en massiv oppbygning av murverk eller som åpen, frittbærende konstruksjon. De forskjellige løsninger gir gjerne karakteristiske bilder av hovedtendensene i den aktuelle tidens arkitektur.

Særlig barokken har mange eksempler på imponerende, kreative trappeløsninger: Gian-lorenzo Bernini og Francesco Borrominis hovedtrapp i Palazzo Barberini (1629–31); Gianlorenzo Berninis Scala Regia i Vatikanet (1663–66); Francesco de’ Sanctis’ spanske- trappen i Roma (1723–25); Johann Balthasar von Neumanns trappehus i biskopspalasset i Bruchsal i Tyskland (1732); Luigi Vanvitellis hovedtrapp i det kongelige palass i Caserta i Italia (1752–74).

En bratt form for trapp er leider, og en spesielt slak form for trapp kalles eseltrapp. Trapper kan anbringes i eget trapperom eller trappehus, eller utgjøre en del av en hall, en trappehall. Trappegelender eller trappebrystning er former for rekkverk i trapper. Ordet trappelanding (engelsk: landing) er en form for trappeavsats eller repos.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg