Transplantasjon av celler, vev og organer fra et individ til et annet er i Norge regulert av Lov om transplantasjon etc. av 9. feb. 1973, senere endret i 2004. For å bruke «organer eller annet biologisk materiale» fra en levende giver til behandling av sykdom hos andre, kreves det at inngrepet ikke medfører fare for giverens liv eller helse, og et skriftlig samtykke fra giveren. Hvis giveren er under 18 år kreves det samtykke fra foreldre eller verge og godkjennelse av fylkesmannen, og er giveren under 12 år kan en bare bruke fornybart vev (stamceller).

Hvis giveren er en nylig avdød person, kan en bruke organer eller annet biologisk materiale dersom giveren tidligere har truffet bestemmelse om det. Også når en nylig avdød person tidligere ikke har truffet slik bestemmelse, kan en bruke hans eller hennes vev og organer til transplantasjon, med mindre avdøde eller hans nærmeste har uttalt seg mot det. Etter loven kreves det derfor ikke et eksplisitt samtykke fra en nylig avdød person til å bruke hans eller hennes organer til transplantasjon, men en må være sikker på at giveren eller hans nærmeste ikke har uttalt seg mot det.

Transplantasjonsloven inneholder også bestemmelser om hvordan giverens død skal konstateres. Det står også i loven at overføring av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker midlertidig ikke er tillatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.