Transmisjonslinje, kretselement som har til formål å overføre energi eller informasjon over en viss strekning.

I teleteknikken brukes i hovedsak fire typer transmisjonslinjer: åpen transmisjonslinje (luftlinje), koaksialkabel, lukket bølgeleder og optisk fiber. Åpen transmisjonslinje brukes mye i tradisjonelle telenett, ofte revolvert. Koaksialkabel brukes mye til distribusjon av signaler , f.eks. for TV, idet den med små tap kan overføre et stort frekvensområde. For overføring av meget høye frekvenser brukes bølgeleder. Energitransporten er mulig fordi elektriske og magnetiske felter kan forplantes inne i hulrom hvis frekvensen er tilstrekkelig høy. Det praktisk brukbare området begynner ved ca. 1000 MHz (30 cm bølgelengde) og strekker seg til de høyeste radiofrekvensene. Optiske fibrer er transmisjonslinjer for optiske frekvenser. Fibrene er tynne tråder av glassfibermateriale med totalreflekterende overflate, slik at lyset holder seg inne i tråden. Kommunikasjon med bruk av lasere eller lysemitterende dioder som sendere og optiske fibre som transmisjonslinjer, gir sambandssystemer med ekstremt høye kanaltall (se fiberoptikk, optisk fiber, optisk kommunikasjon).

Det er vanlig å avslutte transmisjonslinjer impedansmessig slik at energien som forplantes langs linjen, ikke reflekteres, men absorberes mest mulig i avslutningen. Da unngår man stående bølge på linjen. Forholdet mellom maksimal og minimal spenningsamplitude over en linje kalles standbølgeforhold. Ved refleksjonsfri avslutning er dette lik én.

Se også telekabler.

Vedrørende transmisjonslinje i sterkstrømteknikken, se kraftutveksling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.