Transformasjonsgrammatikk er den første versjonen av Noam Chomskys språkteori fra slutten av 1950-årene. Den innebar et brudd med tradisjonell strukturalistisk språkvitenskap, og var starten på det mange har kalt en revolusjon i lingvistikken. Se også generativ grammatikk.

Ifølge denne teorien er grammatikk først og fremst en biologisk og psykologisk realitet hos mennesker, og vi er født med noen abstrakte prinsipper som gjør det mulig å generere (produsere og forstå) et uendelig antall setninger på våre morsmål. Vi kan også avgjøre om setningene er riktige eller gale ut fra vår egen språklige intuisjon.

Den viktigste og sentrale komponenten i grammatikken er den syntaktiske komponenten. I transformasjonsgrammatikken (TG) opererte man med et skille mellom dypstruktur og overflatestruktur i denne komponenten. Dypstrukturen inneholdt et lite sett av underliggende, abstrakte syntaktiske strukturer, som ved hjelp av transformasjonsregler ble overført til alle de forskjellige overflatestrukturene som forekommer i faktiske setninger. Disse overflatestrukturene er fremdeles abstrakte og representeres gjerne ved hjelp av hierarkiske trestrukturer.

I senere utviklinger av generativ grammatikk har transformasjonsreglene fått mindre plass og er erstattet av mer generelle prinsipper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.