tralling

Stavelsene som benyttes til trallingen kan variere fra sted til sted og fra person til person. I norsk folkemusikk handler det ofte om stavelser som «du», «dei», «då», «la» og «su». En trallet frase kan da høres slik ut: «tra-la-la-la-la», «sudeli-dudeli-dei» eller «si-da-du-da-då».

En rekke av av trallene kan også inneholde en kort tekstfrase, ofte i form av et par korte setninger eller utsagn, som deretter blir videreført som slåttetralling. Teksten kan inneholde ulike dagligdagse temaer som dansing og drikking, gutter og jenter eller spesielle personligheter, gjerne noe spøkefullt beskrevet.

Slåttene var gjerne en slags allemannseie i lokalsamfunnet, og en erfaren traller kunne holde liv i dansen hvis man manglet en spelemann. Noen ganger foretrakk man også en god traller framfor en noe mer ordinær spelemann. Vi ser samtidig av slåttenavnene at enkelte av de dyktigste trallerne kunne oppnå en form for status. Flere steder har slåtter fått navn etter en kjent traller fordi det var hans eller hennes favorittslått. De fleste trallerne vi kjenner til var menn, men vi har også dokumentert en god del kvinner som har trallet slåtter.

To av våre aller mest kjente trallere er Talleiv Røysland fra Lårdal i Telemark, men i mange år bosatt i Oslo, og Levord Laa fra Ål i Hallingdal. Røysland pleide ofte å kombinere slåttetrall og slåtterim, og en av hans mest kjente traller av denne typen var «So sulla ho mor med rokkjen sin», som går i gangartakt. Typisk for hans stil er variasjonen mellom en drivende dansetakt, gjerne basert på et begrenset antall stavelser, og mer visepregete partier. Noen har kalt denne stilen for slåttevisetralling. Levord Laa benyttet atskillig flere stavelser til trallingen sin, men brukte langt sjeldnere slåtterim og holdt seg hovedsakelig til den rene dansetakten. I Hallingdal ble gjerne tralling kalt å Låte med (på) kjafte, mens en som trallet gjerne ble omtalt som en «kjaftespelemann». I Gudbrandsdalen sa man gjerne å hulle, i Telemark å tulle, mens man på det øvrige Østlandet som regel sa å tralle.

Tralling av dansemelodier er kjent over store deler av verden. I Skottland, Irland og Newfoundland brukes begrep som lilting, diddling, jigging, mouth music, chin music eller cheek music. I Frankrike og de franskspråklige delene av Canada går trallingen under navn som puirt à beul eller reel à bouche. Den har også sin parallell i jazzens improviserte scat-sang eller scatting, som skal etterligne instrumentlyder ved hjelp av tullestavelser.

• kveding
• norsk folkemusikk
• folkemusikk