Torvkoks er en type koks som er dannet av torv gjennom forkoksing.
Fremstilling av torvkoks skjer ved at torv gjennomgår en tørrdestillasjon med en temperatur på 400–500 °C. Produktet ble tidligere brukt til metallurgiske formål og fungerte som en erstatning for kull eller trekull, men er ikke lenger i bruk.
Spesifikk energi til torvkoks er om lag 30 megajoule/kilogram (MJ/kg). Det tilsvarer energien i trekull, men torvkoks har dobbelt så høy energitetthet (cirka 12 MJ/L). Kull har også en spesifikk energi i området 30 MJ/kg, men energitettheten er vesentlig høyere (26–49 MJ/L), noe som gjør den enklere å transportere.
Torvkoks har gode metallurgiske egenskaper og var rimeligere å fremstille enn trekull. En innvending mot torvkoksen var at den var for løs slik at den smuldret sammen under transport. Forsøk på å lage faste briketter ved hjelp av ulike bindemidler strandet på grunn av høye kostnader.
Norge har store torvressurser, men lite kull. Torvkoks ble derfor tatt i bruk som erstatning for kull i metallurgisk industri. Den ble også anvendt til smelting av tinn, bly og kobber.
I forbindelse med produksjon av torvkoks ble det også fremstilt ulike biprodukter i form av lette og tyngre oljeprodukter som for eksempel torvtjære. Torvtjære inneholder cirka 30 prosent kreosot. Kreosot brukes til impregnering av blant annet jernbanesviller. De lettere oljeproduktene ble brukt til å lage parafin og gassolje, som ble brukt til belysningsformål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.