Selvdrevet, sylinderformet undervannsvåpen som anvendes av undervannsbåt, overflatefartøy, fly og helikopter. Torpedoer anvendes også i stasjonære anlegg. Ved kystbefestninger og havneforsvarsanlegg finnes torpedobatterier som vanligvis er innsprengt i fjell.

En vanlig torpedo er ca. 7 meter lang, har en diameter på 53 cm og veier ca. 1500 kg. Den har forrest et hode, stridshode, som inneholder ca. 300 kg sprengstoff og tennapparat for anslag og/eller magnetisk avfyring. Aktenfor hodet er en stål luftbeholder beregnet på et lufttrykk på inntil 200 kg/cm2, herfra leveres luft til maskinen, som vanligvis er en firesylindret, semidiesel stjernemotor. I balanserommet er beholdere for dieselolje og smøreolje samt regulerbart hydrostatisk dybdeapparat. Gyrorommet inneholder et trykkluftdrevet gyroskop som kan settes for rett kurs eller innstilles for vinkling eller kursforandringer etter på forhånd fastsatte, utløpne distanser. En trykkluftdrevet styremaskin overfører gyroens og dybdeapparatets impulser til side- og dybderorene, som sitter aktenfor de to kontraroterende propellene. Propellakselen er hul og tjener også som eksosavløp.

På mindre fartøyer ligger torpedoene i fastmonterte enkeltrør vinklet utad fra fartøyets midtlinje. På større fartøyer, f.eks. jagere, ligger de i svingbare torpedokanoner med opptil 5 parallelle rør. Utskytning skjer med kruttladning. Undervannsbåter fører vanligvis torpedoene i innvendige rør i baugen. Utskytning skjer med trykkluft. Ved angrep skytes torpedoen ut i en viss vinkel foran målet, bestemt av målets kurs og fart og torpedoens fart. For å kompensere for eventuelle forandringer i målets kurs og fart skytes torpedoene i salver fra 2 til 8 med en vifteformet spredning. Torpedoens fart og distanse reguleres ved hjelp av luft- og drivstofftilførsel. Settes torpedoen til 45 knop, vil maksimum distanse bli ca. 4500 meter, ved 40 knop ca. 10 000 meter og ved 35 knop ca. 13 000.

For øvelsesskyting erstattes stridshodet med et vannfylt blåsehode. Torpedoen settes til å gå vel under målfartøyets dypgående, og ved utgått distanse tømmes blåsehodet ved hjelp av trykkluft og torpedoen kommer opp til overflaten.

Målsøkende torpedoer er det mest effektive våpen mot undervannsbåter; de kan skytes ut fra overflatefartøyer og undervannsbåter, og slippes fra fly eller helikoptre. Styrte torpedoer kontrolleres ved at elektriske styreimpulser sendes gjennom en tynn ledning, som samtidig vikles av fra spoler i torpedoen og fartøyet. Moderne torpedoer har både styring og innebygd målsøker. Torpedoen blir styrt av skytende fartøy til den er i nærheten av målet, undervannsbåt eller overflatefartøy, hvor målsøkeren overtar og styrer den til treff i målet. Torpedoen melder tilbake til skytende fartøy når den har kontakt med målet og selv kan overta styringen.

Det vanligste torpedokaliber er 53 cm. Den største kjente diameter, 65 cm, har en sovjetisk torpedo; den minste, 32,4 cm, har den amerikanske Mk 46. Denne torpedo brukes bl.a. i minesystemet CAPTOR (av eng. enCAPsulated TORpedo) hvor torpedoen utløses fra minefeltet og søker mot målet.

Torpedo var opprinnelig betegnelsen på en mine utviklet av amerikaneren Robert Fulton omkring 1805. Den var forutsatt å drive ned på målet. Senere fikk man stangtorpedoen, en sprengladning ført på en lang stang i fartøyets baug, og derfor vel så farlig for egen besetning som for fienden. Slepetorpedoer som ble trukket på samme måte som fiskeredskapet oter, var også i bruk.

Den moderne torpedo er en videreutvikling av en torpedo konstruert i Fiume i Østerrike 1866 av den britiske ingeniør Robert Whitehead på basis av arbeid utført av orlogskaptein Lupis fra den østerriksk-ungarske marine. I 1870 oppnådde en slik torpedo en fart av 8 knop, og rekkevidden var 400 meter.

Under og etter den annen verdenskrig er det utviklet en rekke andre typer torpedoer. Den elektriske torpedo drives med elektromotor og akkumulatorbatteri. Denne torpedo har ingen avslørende boblebane, men fart og rekkevidde har større begrensninger enn for den vanlige luft/semidiesel torpedo. En relativt ny type torpedo benytter et fremdriftssystem hvor en av komponentene er høykonsentrert hydrogenperoksid H2O2. Mest kjent av denne typen er den amerikanske Mk 48 som er 5,8 m lang og som med et stridshode på 267 kg sprengstoff kan styres eller søke ned til en dybde på over 900 m. Farten er over 50 knop og rekkevidden 46 km.

Torpedoen var hovedvåpenet på torpedobåter og undervannsbåter. I de senere år er det imidlertid blitt vanligere at disse fartøystyper fører både torpedoer og missiler. Det er også utviklet et amerikansk kombinert våpen, som fra overflatefartøy ved hjelp av rakettmotor skytes ut i luftbane på opptil 11 km, hvoretter torpedoen dykker og begynner søk etter undervannsbåten. Det samme system kan også anvendes til utskytning av synkeminer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.